Innledning
I dag kommer vi stadig borti ord og uttrykk som "media", "medier", "massemedier", og hvordan "massemediene påvirker oss", uten at vi alltid har en klar forståelse av hva disse uttrykkene egentlig betyr.

En fellesbetegnelse for aviser, radio, fjernsyn, film, ukeblader og bøker er "massemedier", som refererer til de verktøyene vi bruker for å spre informasjon til mange mennesker på en gang, innenfor et stort geografisk område.

Innholdsfortegnelse
Forord
Generelt mediebruk
Mediene
- Medienes samfunnsoppgaver
- Konklusjon

Aviser
- Norsk pressestruktur
- Avisens sjanger
- Hva inneholder en avis av stoff?
- Hvordan blir en avis til?
- Kontroll: ytre rammer, men intern kontroll
- Vær Varsom – plakaten
- Når kildene og journalistene danser
- Vær Varsom – plakaten
- Den fjerde statsmakt
- Avisens historie
- Eierforhold
- Økonomi
- Troverdighet og presseetikk
- Fordeler og ulemper med avis
- Dagens aviser

Fjernsyn
- Fjernsyn som massemedium
- Fra monopol til mangfold
- Allmennkringkasting
- Fjernsynets sjanger
- En seervennlig form
- Men hva er det da menn og kvinner ser på fjernsyn?
- Fjernsynets historie
- Økonomi og eierinteresser
- Fordeler og ulemper med fjernsyn
- Dagens fjernsyn

Radio
- Radio som massemedium
- Historikk: utvidet tilbud
- Nærradioene i Norge 1923 – 1933
- Okkupasjonstiden 1940 – 1945
- Radioens oppbygging
- Radio i Norge i dag
- Radioens sjanger
- Konkurransen mellom kanalene
- Hva hører vi på?
- Kringkasting
- Radioens historie
- Fordeler og ulemper med radio
- Dagens radio

Internett
- Internetts historie
- Internett – et resultat av ”den kalde krigen”?
- Hvordan bruke Internett?
- Internett som informasjonskilde
- Hvordan Internett er bygd opp

Konklusjon
Fordeler og ulemper med Internett
Etterord
«Lysets» historie

Utdrag
Mediene
I dette institusjonelle systemet har mediene en spesielt viktig rolle som både kanaler ut til det offentlige rom og som en selvstendig kritisk vokter av makthavere. Det er derfor nødvendig å gi mediene spesiell oppmerksomhet.

Siden begynnelsen av 1970-årene har pressen endret seg betydelig. Den har beveget seg bort fra sine tidligere politiske eiere og utviklet en mer pågående og uavhengig journalistikk.

Rammebetingelsene for pressen har også endret seg, med offentlighetsloven og økt mangfold i mediene.

Likevel har kritikken av pressens praksis blitt skarpere de siste tiårene. Kritikken har særlig fokusert på kommersialiseringen av pressen, personfokusering som kan bryte med personvernet, og økt bruk av injurier.

Medienes samfunnsoppgaver
Demokratiets utvikling kan i stor grad tilskrives det trykte ord. Boktrykkerkunsten spilte en avgjørende rolle i spredningen av kunnskap og informasjon, og banet vei for offentlig debatt.

Men det var først da avisen kom på banen at borgerne kunne følge med på og delta aktivt i samfunnsdebatten. Avisen og demokratiet er nært knyttet sammen.

Pressen, eller avisene, er ofte omtalt som den fjerde statsmakt. Deres uoffisielle, men likevel essensielle oppgave er å beskytte ytringsfriheten og presentere samfunnets virkelighet på en nøyaktig og ærlig måte.

Konklusjon
For å sikre informasjonsfriheten, er det nødvendig med en pålitelig og tillitsvekkende presse.

Pressen må være selvregulerende og avhengig av sitt publikum for å opprettholde sin troverdighet, både økonomisk og i forhold til sin rolle som informasjonskilde og arena for offentlig debatt.

Selv om pressen i dag fungerer relativt bra, kan det alltid bli bedre, og det pågår forhandlinger om en ny "kontrakt" mellom samfunnet og mediene.

Det er viktig å huske på at pressen og mediene er en del av et større institusjonelt system som skal fremme åpenhet og offentlig samtale.

Hvert enkelt element i systemet er avhengig av de andre for å fungere optimalt. Det offentlige har også en viktig rolle å spille i utviklingen av offentlige debatter.

På den ene siden har det offentlige ansvar for enkelte elementer i systemet, mens på den andre siden har det et overordnet ansvar for at systemet som helhet fungerer godt.