Lik meg når jeg er teit | Henrik Mestad Markus

Beskrivelse av oppgaver
Oppgave 3 Lik meg når jeg er teit av Henrik Mestad Markus og Sigmund av Klaus Hagerup Forklar hva de to tekstene sier om vennskap. Vurder deretter hvilke egenskaper du mener en venn bør ha. Begrunn synspunktene dine.

Kommentar: Oppgaven er todelt, og du skal svare på begge delene. I den første delen skal du konsentrere deg om innholdet i vedleggene. Du skal bruke egne ord når du forklarer. I den andre delen kan du bruke egne erfaringer

Utdrag
Vennskapet mellom lyset og skyggen
Markus og Sigmund er den fjerde boken i Klaus Hagerups serie om Markus. En serie om tenåringskjærlighetens lette og komiske sider som Hagerup leverer nye bidrag til om lag hvert tredje år. Serien ble innledet med braksuksessen Markus og Diana i 1994, som de etterfølgende bøkene ikke helt har klart gjenta. Det siste bidraget til serien virker rett og slett noe overspent.

Det komiske grunnmønsteret i Markus og Sigmund er velkjent. Komikken baserer seg på kontrasten mellom de to hovedpersonene. Der Markus er liten, beskjeden, gjennomsnitlig og upretensiøs er Sigmund en høy, vakker, selvsikker og bemerkelsesverdig begavet ener med høye pretensjoner.

Disse er som ungdomsromanens svar på Helan og Halvan. Markus er sin bedre halvdels ydmyke tjener og støttespiller, inntil han likevel – muligens – tar siste stikk. Som Sigmund i velkjent stil ser det, er Markus skyggen som gir glans til lyset Sigmund, akkurat som Hastings gir lys til Poirots begavelse i Agatha Christies kriminalromaner, eller Watson til Sherlock Holmes, for å nevne to andre berømte litterære par av dette slaget som det finnes et uendelig antall av.

I serien er Markus’ fremste karaktertrekk at han har så lett for å bli forelsket. I Markus og Sigmund er det første forventningsbruddet at han mister ”kjærlighetsevnen”. Derimot faller Sigmund hjelpeløst for rappe-dronningen Bente og går til ytterligheter av personlighetsforvandlinger for å vinne henne. Markus er hans velvillige hjelper inntil han selv faller i kjærlighetens og lojalitetskonfliktens felle.

Det hører også til det komiske grunnmønsteret at vittighetene og situasjonskomikken er skrevet inn i kvasi-realistiske omgivelser med store overdrivelser og manglende logikk i handlingsgangen og en ganske flat og unyansert karakterskildring. Vi befinner oss på farsens scene med en serie av gags og vittigheter uten egentlig indre sammenheng eller logikk. Den rette balansen mellom dette overspente, fistelpregede handlingsnivået og den mer molstemte klangbunnen av følsomhet og oppriktighet i tenåringsfølelsene, som Hagerup også legger an på, er sikkert ikke lett å få bedre til enn det Hagerup her har klart.

Nå er det ikke slik at Markus og Sigmund er rene motsetninger av svakhet og styrke, middelmådighet og eksellense. Der Markus viser sin styrke og dyktighet, avslører Sigmund sin sårbarhet og hjelpeløshet. Navnet Sigmund henspiller på Sigmund Freud og peker ytterligere mot fortellingens klangbunn av følsomhet og ekte følelser.

Men navnet er også en nøkkel til det siste forventingsbruddet i romanen hvor det likevel er Sigmund som tar det aller siste stikket. Hvis det da ikke igjen er hans ubendige trang til å være best, som gjør at han vil gi inntrykk av at han slett ikke falt for amors piler, men tvert om har hatt kontroll tvers gjennom alle historiens viderverdigheter og selv har iscenesatt det hele som ledd i kureringen av Markus’ kjærlighetsevne.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter