• Norsk
  • Utdanning: Vg3
  • Karakter: 5
  • Ord: 1210

Innholdsfortegnelse
#Likemyesame
- Retorisk analyse av Instagram-innlegg
- Kildeliste:

Kjærlighetens joik
- en novelletolkning av Lassoens sang
- Kildeliste:

Utdrag
Ella Marie Hætta Isaksen skriver 22.juni.2022 i et Instagram-innlegget JEG ER LIKE MYE SAME UTEN KOFTA , at det rant over for henne, etter en opplevelse på en konferanse hun deltok på.

Isaksen bruker sosiale medier for å motarbeide holdninger der man eksotiserer urfolk. Hætta bruker alle apellformene , men mest patos.

Patos er den dominerende appellformen i innlegget. Mesteparten av teksten består av sterke ord som vekker følelsene til mottakere som rasistisk og blotter.

Hun skriver også at hun går i protest ved å ikke kle seg i kofta. Isaksen beskriver egne følelser hun satt igjen med etter konferansen, ved å understreke at “jeg er like mye same, like mye urfolk, uten kofta mi”.

Logosappell blir forsterket gjennom fornuftig argumentasjon. Poenget til Isaksen er at man ikke trenger å kle seg i kofte for å vise at man er samisk.

Det begrunner hun med setninger som « med mindre det er en kleskode som alle på arrangementet må forholde seg til, er det helt uhørt å pålegge et menneske det». Hætta mener at hun er der som artist som skal underholde og ikke en maskot.

---

Kjærlighet er en følelse av nærhet og å være sterkt knyttet til en annen person eller en bestemt kultur. Kjærlighet kan oppleves som en dans på roser, mens til andre kan det føre til konflikter som kan være vanskelig og føles håpløst.

Dette er temaet i novellen «Lassoens sang» skrevet av Marry Ailoneida Somby, og utgitt i 1999 i novellesamlingen Den store kjærligheten.

Motivet i teksten er Inga som er forelsket i Per John. Inga lager en joik til Per John som hun spiller inn på en kassett for å gi ham.

Før hun rekker å gjøre det, er han blitt sammen med norske Lene. Inga drar og kaster joiken, båndet blir spred utover fjellvannet assosiert som «den ser ut som en tynn plastlasso i floke når vinden lusker».

Lassoens sang er typisk for novellesjangeren. Den er relativ kort og handlinga strekker seg over en til to dager, og noe av teksten må leses mellom linjene.

Komposisjonen i fortellingen er kronologisk fortalt, og starter in medias res med at hovedpersonen Inga og bipersonen Per John er i reins bingen for å merke rein.