Innledning
*Jeg har valgt å bruke kalkulatoren windows mathematics til å løse flere av oppgavene. Jeg har da kopiert og limt inn regnestykket fra windows mathematics.
Dette er grunnen til at tekstypen varierer noe gjennom dokumentet. Av denne grunn inneholder ikke utregningene enhet, eksempelvis kg, meter etc, da programmet ikke støttes at disse legges inn. Jeg forklarer hvilke tall jeg benytter og hvilken enhet hver av dem har før jeg viser utregningene.
Innholdsfortegnelse
Oppg. 1)
Oppg. 2)
Oppg. 3)
Oppg. 4)
Oppg. 5)
Utdrag
Oppg. 3)
I et forsøk trekkes først to og deretter tre klosser stablet oppå hverandre mot høyre med en kraftmåler.
Drakraften D leses av. Konstant fart.
Friksjonstallet, µ, er gitt ved R/N. Dersom farten er konstant, så tilsvarer kraften framover den totale kraften bakover, fordi summen av kreftene må være lik 0. Vi antar at det ikke er noen andre krefter som virker bakover.
Når vi drar to klosser, så vil dette si at friksjonskraften D er lik trekkraften som vises i kraftmåleren, 1.2N. Dermed er friksjonstallet gitt ved:
µ=1.2N/(400*9.81) = 0.00031.
Når vi drar to klosser, så er friksjonskraften 1.8N, dermed er friksjonstallet gitt ved: µ=1.8N/(600*9.81) = 0.00031.
Det vi observerer er altså at friksjonstallet er det samme uavhengig av vekten på klossene som dras – gitt at underlaget og andre forhold er like.
Dette vet vi fordi at R=µN, hvorav friksjonskraften er proporsjonal med normalkraften; og µ varierer avhengig av underlaget og andre forhold som skaper friksjon.
Fordi at underlaget er uendret, vil friksjonskraften og normalkraften variere proporsjonalt, imens friksjonstallet er uendret.
c)Klossene dras 30 cm mot høyre, altså 0.3m. Arbeid er gitt ved: F*s*cosφ, hvorav F=1.8N, s=0.3m, og cos(φ) = cos(180⁰). 180⁰ fordi friksjonskraften virker rett bakover.
1.8N*0.3m*cos(180⁰)=-0.54J
Friksjonsarbeidet WR = -0.54J. Den får et negativt fortegn, fordi cos(180⁰)=-1. Vi vet at arbeidet som utføres skjer i motsatt retning av fartsretningen, altså er fortegnet negativt. Friksjonen virker mot fartsretningen.
Oppg. 4) Jeg har valgt å tegne grafen ved hjelp av Geogebra, og som v(t), v er en funksjon av tiden. Altså med v langs y-aksen, og tiden langs x-aksen.
Jeg benyttet regnearket i geogebra til å plotte punktene, og deretter valgte «lag liste med punkt».
Deretter valgte jeg å benytte en regresjon til punktene. Jeg fant at den regresjonen som passet best til punktene var en tredjegradsligning.
Legg igjen en kommentar