Innholdsfortegnelse
Forhistorie
Juni 1940
Transport (Reisen til Auschwitz)
Leveforhold
Eksperimenter
”Blok Smierci”
Blokk 11: Dødsblokken
Motstand
En ny leir
Birkenau
Leveforhold Birkenau:
Krematoriene
Dr. Joseph Mengele
Utdrag
Forhistorie
I 1939 ble Polen en del av "Det tredje riket", som var Tysklands navn under ledelse av Adolf Hitler.
Tyskerne bestemte seg for å bygge en ny fangeleir da fengselet i Schleisen ble overfylt. De valgte Oswiecim, en polsk by med få innbyggere og sentral jernbaneforbindelse.
Tyskerne omdøpte byen til Auschwitz og konverterte en liten militærleir til en fangeleir i 1940. Auschwitz I ble opprettet med hensikt å torturere og utrydde polakker, jøder, sigøynere, krigsfanger, homofile og andre nasjonaliteter.
I 1941 bestemte lederen av SS, Heinrich Himmler, at Auschwitz skulle bli hovedleiren for utryddelsen av jøder.
Juni 1940
Rudolf Höss ble leder av Auschwitz-leiren, som tok imot de første 728 fangene fra Gestapo fra Tarnow den 14. juni 1940. Leiren hadde opprinnelig 14 enetasjers og 6 toetasjers bygninger, men ble senere utvidet med 8 nye toetasjers bygninger.
Fangene ble tvunget til å arbeide gratis og når de ikke lenger var nyttige, ble de sendt til gasskammeret og deretter til krematoriet eller likbål utenfor leiren.
Transport (Reisen til Auschwitz)
Jøder fra hele Europa ble tvangstransportert til konsentrasjonsleirene over lange avstander på tog. Vognene var så overfylte at mange fanger allerede var døde når de ankom.
De hadde ikke tilgang til vann, mat eller toalett, og vognene ble vanligvis ikke oppvarmet, noe som førte til at temperaturen var under frysepunktet. Til tross for forholdene begynte mange fanger å synge for å holde motet oppe.
Etter ankomst til konsentrasjonsleiren ble fangene gruppert og vurdert for arbeidsdyktighet. De som ble ansett som uegnet for arbeid, ble ofte sendt rett til gasskammeret.
Leveforhold
Fangene i leiren sov i tredjeetasjes senger uten madrasser, og ble vekket tidlig om morgenen til en kopp kaffeerstatning.
Etter en hard dags arbeid fikk de en liter suppe og en skral porsjon med brød og margarin til kvelds. Dette var alt de fikk av mat, og det var sjelden nok til å mette sulten.
På grunn av de lange arbeidsdagene, som kunne vare opptil 12 timer, led mange av sult. Noen av kvinnene som overlevde og ble frigitt etter krigen veide kun mellom 23 og 30 kg.
De fangene som ble holdt i konsentrasjonsleirene fikk utlevert tynne fangedrakter og et par sko. Disse klærne var ment å brukes både sommer og vinter, og forårsaket ofte store problemer for fangene.
Om sommeren led de av ekstrem varme og dehydrering, mens de om vinteren led av kulde og frysing. På fangedraktene bar hver fange et merke som symboliserte hvorfor de var fanger og hvilket fangenummer de hadde.
Legg igjen en kommentar