Kenya

Innledning
På 600-tallet grunnla araberne handelsstasjoner i det fruktbare området langs østkysten av Afrika, og de opprettholdt en livlig handel med den arabiske halvøya.

Dette førte til utviklingen av swahili-språket, som nå er talt av omtrent 30 millioner mennesker. På 1500-tallet ble portugisiske handelsmenn herre over Kenyas kyst, og arabernes innflytelse ble svekket.

På midten av 1800-tallet begynte europeiske oppdagelsesreisende å systematisk utforske landet, samtidig som misjonærer arbeidet for å spre kristendommen.

Utdrag
På 1920-tallet oppsto det flere protester mot europeisk undertrykkelse. Folk protesterte mot jordokkupasjon, forbudet mot å dyrke kaffe, høye skatter og lave lønninger. Opprøret ble brutalt slått ned, og lederne ble fengslet.

Storbritannia ble hardt rammet etter andre verdenskrig, og de fokuserte på å utvikle jordbruk og industri i Kenya.

Dette førte til effektivisering og teknologisk innovasjon, men også til at mange innfødte arbeidere ble erstattet av maskiner.

Reservatenes situasjon ble enda vanskeligere. Britene ga også store jordområder til noen få privilegerte afrikanere, mens de fleste led av sult og mangel på dyrkbar jord.

Dette viser at britene fortsatte å opprettholde et føydalsamfunn, der massene ble undertrykt for å hindre opprør, noe som også hadde blitt prøvd ut i India.

Britene klarte ikke å gjennomføre sin politikk, og i september 1952 brøt Mau-Mau-opprøret ut. Mau-Mau var en hemmelig organisasjon som ble støttet av kikuyu-stammen.

De drepte europeere og privilegerte høvdinger, og deres krav var jord, frihet og en ny samfunnsorden. Britene erklærte unntakstilstand, og store militære styrker ble satt inn i kampene som varte til 1957.

Minst 10 000 Mau-Mau-opprørere ble drept, og rundt 1000 ble holdt i fangenskap, inkludert kikuyu-lederen Jomo Kenyatta.