Karbonkjemi

Innholdsfortegnelse
Karbonatomets Mange Ansikter
Diamant Og Grafitt – to Sider Av Samme Sak
Karbonkretsløpet – En Evig Runddans
Karbonatomet Holder Med Fire Hender
Alkaner – En Gruppe Hydrokarboner
”Perlekjeder” Av Karbonatomer
Alle Alkaner Har Samme ”Etternavn”
Alkanenes Egenskaper
Alkener Og Alkyner
Alkenene Har Dobbeltbinding
Alkynene Har Trippelbinding
Polyeten
Pvc
Alkohol Er Mer Enn Sprit
Metanol

Utdrag
Karbonatomets mange ansikter
Begrepet "organiske stoffer" oppsto i tidlig kjemi da man skilte mellom stoffer fra plante- og dyreriket og stoffer fra mineralriket.

De førstnevnte ble kalt organiske stoffer, mens de sistnevnte ble kalt uorganiske. I dag brukes begrepet "organiske stoffer" som en fellesbetegnelse for nesten alle forbindelser som inneholder karbonatomer.

Dette omfatter blant annet stoffer som proteiner, karbohydrater, fettstoffer og nukleinsyrer. Karbon er en sentral byggestein i livet, og det er derfor viktig å forstå egenskapene til organiske stoffer for å kunne studere biologiske systemer og kjemiske reaksjoner i naturen.

Diamant og grafitt – to sider av samme sak
Når man ser på to stoffer som er bygd opp av samme type atomer, men likevel har svært ulike egenskaper, så er forklaringen å finne i måten atomene er bundet sammen på.

Et dypere dykk inn i mikroverdenen kan gi en forklaring på hvorfor diamant og grafitt har forskjellige egenskaper, selv om begge består av karbonatomer.

I diamant er alle karbonatomene bundet sammen til et enkelt, stort molekyl. I grafitt derimot, er karbonatomene ordnet i lag som er sirkulære i form, og hvert lag fungerer som et kjempemolekyl.

Mellom lagene virker det bare svake bindinger som lett kan brytes opp, mens ringene holdes sammen av sterke bindinger.

Dette er grunnen til at diamant er et av de hardeste kjente materialene, mens grafitt er mykt og smuldrende.

Karbonkretsløpet – en evig runddans
I fjor leste jeg en artikkel som forklarte hvordan atomene blir omordnet i kjemiske reaksjoner for å danne nye stoffer. Selv om det stadig skapes nye forbindelser, brukes de samme atombyggesteinene om og om igjen.

Et eksempel på dette er karbonatomet som er en viktig byggestein i mange stoffer. I et oljemolekyl kan karbonatomet bli omgjort til et karbondioksidmolekyl når det brenner i en ovn. I en plante kan karbonatomet bygges inn i et sukkermolekyl som senere blir stivelse.

Atomene er som dansere i en evig runddans, kjent som kretsløpet. Selv om planter og dyr kan dø og forsvinne, varer atomene de er bygget opp av evig.

De blir bestanddeler i ulike kjemiske forbindelser gjennom tiden, og kretsløpet gjentar seg stadig. Hver runde er forskjellig fra den forrige, og skaper stadig nye stoffer med unike egenskaper.