Innholdsfortegnelse
Forside
Innholdsfortegnelse
Forord
Auschwitz 1
Auschwitz 2
Sachsenhausen
Ravensbrück
Dikt
Dikt
Bokomtale: Anne Franks dagbok
Bokomtale: Anne Franks dagbok
Etterord

Utdrag
Forord
Under den grusomme boerkrigen brukte britene betegnelsen "konsentrasjonsleir" for å beskrive steder hvor de sperret inne kvinnelige og barnslige familiemedlemmer av geriljasoldatene.

Senere skulle begrepet bli beryktet for den brutale virkeligheten i utryddelsesleirene som tyskerne drev under andre verdenskrig.

Fangene i disse leirene - politiske motstandere, sabotører, krigsfanger, gisler, kriminelle, homofile og jøder - ble utsatt for umenneskelig grusomhet og fornedrelse.

Leveforholdene var sjokkerende og behandlingen av fangene krenket deres grunnleggende menneskerettigheter. For de som ble sendt til leirene, var sjansene for å overleve minimale.

I en slik håpløs situasjon var det en trøst for mange å kunne delta i samlinger og bønnestunder sammen med andre troende.

En av heltene i denne mørke perioden var den polske munken Maximillian Kolbe, som ofret seg selv for å lindre lidelsen til medfangene og som ba sammen med jødene og ga dem håp.

Arbeidet i konsentrasjonsleirene var strengt bevoktet, og selv den minste overtredelse kunne føre til en grusom død.

Mange ble sendt rett i gasskamrene og de som ble drept på denne måten utgjorde en del av de seks millionene jøder som døde under krigen.

Tyskerne hadde leirer både i Tyskland og Polen, som Bergen-Belsen, Auschwitz, Sachsenhausen og Dachau, og okkuperte også noen norske bygninger som ble omgjort til leirer som Grini, Ulven, Espeland og Falstad.

I dette prosjektet vil jeg utforske hvordan jødene opplevde denne forferdelige perioden, samt skildre tanker og følelser til en fange gjennom mitt eget dikt. Jeg vil også presentere viktig informasjon om noen av konsentrasjonsleirene.

De som ble sendt til konsentrasjonsleirene opplevde en fullstendig isolasjon fra verden utenfor, og livet i leirene var preget av en brutal og krevende hverdag.

Auschwitz 1
Auschwitz 1, også kjent som Osewiecim, var opprinnelig en militærleir, men ble omgjort til en arbeidsleir for fanger av tyskerne i 1940.

Leiren var hjem for mellom 13 000 og 16 000 fanger hvert år, men antallet økte betydelig til 20 000 i 1942. Livet i Auschwitz 1 var preget av hardt arbeid og stor risiko.

Hver dag ble fangene tvunget ut av leiren gjennom porten som bar løftet om at "arbeid frigjør", men dette viste seg å være en brutal løgn. Fangene måtte jobbe i 12 timer om dagen, og mange døde enten av sult, utmattelse, arbeidsulykker eller ble henrettet eller torturert av leirens ledere.

Det er uklart hvor mange som mistet livet i de tre Auschwitz-leirene, men estimatene varierer fra 1 til 4 millioner mennesker. Når fangene var utslitt og "brukt opp", ble de sendt rett til gasskamrene for å møte en grusom og smertefull død.