Innføring av eneveldet i 1660

Innholdsfortegnelse
Innhold
Fra valgkongedømme til arvekongedømme
Danmark-Norge etter innføringen av eneveldet

Utdrag
Fra valgkongedømme til arvekongedømme
I perioden mellom 1611 og 1660 var Danmark-Norge involvert i flere kriger. Den norske befolkningen hadde lidd store tap, og det samme gjaldt for de danske bøndene, kanskje til og med verre.

Både fiendtlige og allierte soldater hadde inntatt den danske jorden, tråkket ned åkrene, tatt avlingene og misbrukt buskapen og verdigjenstandene.

Krigføringen var svært kostbar, og folket ble pålagt tunge skatter som følge av dette. Det var primært bøndene som bar hovedbyrden av skattebyrden, til stor irritasjon for dem og resten av befolkningen.

Adelen derimot slapp unna med mindre skatt, til tross for at de hadde de høyeste inntektene. Dette skyldtes deres ansvar for å beskytte befolkningen i krig og forsvare landet.

På 1600-tallet hadde adelens kampmetoder blitt utdaterte, og bruken av artilleri og moderne skytevåpen hadde styrket kampkapasiteten.

Mange av adelsmennene hadde ydmyket seg under krigene på denne tiden, og dermed mistet de sin rettferdiggjørelse for sin spesielle status i samfunnet.

Andre samfunnsgrupper begynte å kreve at adelen også skulle bidra i forhold til sin evne og at deres spesielle status skulle reduseres. Det ble klart at Danmark-Norge stod overfor behovet for en samfunnsendring.

De utallige krigene i løpet av det siste århundret hadde etterlatt staten i en betydelig økonomisk knipe med en enorm statsgjeld.

Derfor kalte kongen sammen representanter for adel, presteskap, og borgerskap den 10. september 1660 i riddersalen på Københavns slott for å belyse mulighetene for å løse de økonomiske problemene.

I løpet av de fire månedene som fulgte, en utvikling som for øvrig ekskluderte Norge fullstendig, ble adelens posisjon svekket, mens kongen og borgerskapet styrket sin stilling.

Adelen hadde fastholdt sitt krav om skattefritak, men borgerne og klereskapet gjorde et kraftig fremstøt for å svekke deres makt.

De tilbød kongen arveretten til den danske tronen. Med dette tilbudet kunne adelen ikke lenger diktere store innrømmelser for å velge en konge når tronen ble ledig.

Til å begynne med var Fredrik 3. tilbakeholden, men da adelen nektet å gå med på forslaget om arverett, ventet ikke Fredrik 3. lenge før han satte dem under press.

Han erklærte militær unntakstilstand og stengte Københavns byporter, slik at de adelige ikke kunne unnslippe.