Innledning
Harald Hårfagre, den første mannen som samlet Norge under ett rike, var en modig mann med en sterk trang til erobring.
Legenden om Gyda Eiriksdatter, datteren til Kong Eirik av Hordaland, illustrerer hans enorme ambisjoner og motivasjon.
Gyda nektet å gifte seg med en mann som ikke hadde større makt enn noen få fylker. Men Harald var fast bestemt på å gifte seg med henne og lovet å ikke klippe eller kamme håret sitt før han hadde erobret hele Norge.
Etter ti års kamper ble Harald enekonge av Norge etter et avgjørende slag i Hafrsfjord. Han giftet seg deretter med Gyda og lot håret hans bli klippet og stelt. Siden den gang har han blitt kalt Harald Hårfagre.
Selv om legenden om Gyda kan ha bidratt til Haralds trang til å erobre og samle Norge under ett rike, kan den ikke betraktes som historisk pålitelig.
Fortellinger om Haralds inspirasjon til å skape sitt norske rike varierer fra sagn om overnaturlige jotner som inspirerte ham, til hans mors drømmer.
Dette viser at historiene om Harald Hårfagre har blitt endret gjennom generasjonene av historiefortellere og -skrivere.
Innholdsfortegnelse
Innledning
Generelt Om Vikingtiden I Norge
Sosiale Forhold
Politiske Forhold
ØKonomiske Forhold
Kulturelle Forhold
Harald Hårfagres Historie
Del Konklusjon
Konklusjon
Utdrag
Vikingsamfunnet kan beskrives som et krigersamfunn hvor æren var sentral. Den sterkeste hadde rett til å herske, og de fleste ønsket å øke sin makt eller rykte.
Dette ble ofte gjort gjennom angrep på nabodømmer eller ved å utfordre dem til holmgang - en tvekamp som ble utkjempet på en øy eller et avgrenset område.
Vinneren av holmgangen fikk alt, mens taperens familie ofte søkte hevn. Hevn var en viktig del av å bevare sin ære, og blodshevn - å ta et liv for et liv eller et øye for et øye - var vanlig.
Dette var bakgrunnen for mange av de blodige feidene som ble beskrevet i ættesagaene og historieverk som Sagan om Gunnlaug Ormstunge.
Indre stridigheter i vikingsamfunnet skyldtes ikke lovløshet, men snarere et sosialt system som krevde balanse mellom ære og skam, som ble utjevnet gjennom hevn.
Økonomien var også tett knyttet til politiske forhold, og hvis det gikk bra økonomisk, var det mindre behov for å støtte seg på andre og krige.
Økonomiske forhold
Livsgrunnlaget for befolkningen i vikingtiden var i hovedsak basert på ferdigheter innen husdyrhold, med særlig fokus på sauehold og fedrift, i tillegg til jordbruk, fiske og jakt.
Dessverre ble plyndring og røveri også en stadig mer utbredt praksis etter hvert som vikingene reiste på handelsferder rundt Nordsjøen og så muligheten til å tilegne seg verdifulle gjenstander og ressurser gjennom slike handlinger.
Legg igjen en kommentar