Gode venner

Innledning
Sommerens lette sko trasket over brosteinsbelagte gater mens solbrune hender holdt fast på en liten, hvit håndveske.

Et hvitt skjørt flagret i den varme sommerbrisen, og danset i harmoni med musikken fra gatemusikantene og suset fra gjester på uteserveringene.

Byens gater var nå så vakre med sine sjarmerende bygninger og små butikkvinduer. Hvert år ble hun overrasket over idyllen som hadde vært skjult under snøen.

Utdrag
Bak henne smeller den mørkegrønne døren igjen mens hun går inn i den lille leiligheten som hun har delt med moren sin siden hun var to år gammel.

De har bodd der alene inntil året før, da moren fikk seg en ny kjæreste ved navn Marcus, som senere flyttet inn.

"Er det du, Linnea?" roper moren fra kjøkkenet, men hun orker ikke å svare. Hun vet at det er henne. Marcus kommer aldri inn døren uten å rope trusler eller banning fordi han aldri går ut uten å ha planlagt en tur på puben.

Linnea setter seg på den andre enden av det lille bordet i det grønne og brune rommet som hun hater og stirrer ned i det slitte bordet.

"Hvor har du vært i dag?" spør moren bekymret. Linnea løfter blikket litt og ser på morens tynne, hvite fingre som knuger om en blå kaffekopp.

"Har Sophie kommet tilbake fra ferien?" spør hun. "Hvorfor lar du ham være her, mamma?" spør Linnea mens hun ser moren i øynene for første gang på nesten en uke.

Moren svarer ikke med det første, men de mørke øynene hennes er våte av tårer. "Jeg kan ikke kaste ham ut. Han betaler for mat, husleie og klær.

Hvis vi ikke har ham, har vi ingenting!" svarer moren. Linnea vil si noe, men hun tier. De hører noen som romsterer inne på naborommet.

Marcus har kanskje sovet av ruset nå. Linnea banner lavt og spør: "Er det verdt det?" mens hun ser på moren.

Marcus kommer sjanglende inn på kjøkkenet og støtter seg til dørkarmen med den ene hånden. Øynene hans er blodskutte med store poser under dem, og han viser sine gule tenner i et misfornøyd smil.

"Hvorfor har ingen laget kveldsmat til meg?!" roper han og øynene hans buler ut. "Dette er ikke rettferdig! Jeg jobber meg ræva av for å få denne familien til å fungere, og alt dere gjør er å slappe av og nyte godt av mitt arbeid!" fortsetter han mens han stirrer på moren til Linnea.

Moren reiser seg brått og begynner å ta på seg skoene. "Jeg drar til butikken med en gang, Marcus. Bare vent her, det tar ikke lang tid," sier hun.