Innledning
Historien utspiller seg på den norske landsbygda på 1950-tallet, der vi møter Mattis, en 37 år gammel mann som skiller seg ut fra mengden.

Han bor sammen med sin eldre søster, Hege, som tjener til livets opphold ved å strikke kofter og selge dem videre.

På grunn av deres økonomiske situasjon bor de langt unna nærmeste by og har minimal kontakt med lokalsamfunnet rundt seg.

Mattis har blitt vant til å leve på denne måten, og han trives når han klarer å ignorere det faktum at han skiller seg ut fra andre på grunn av sin annerledeshet.

Selv om han anser seg selv som mindreverdig og mindre intelligent og sterk enn andre, finner han glede i å tilbringe tid alene eller sammen med Hege, som er en av de få personene som forstår ham.

Mattis er klar over at han blir kalt "tusten" av andre, men dette plager ham ikke så mye når han er sammen med sin søster.

Utdrag
Jeg har allerede skrevet litt om Mattis, som er fortelleren og hovedpersonen i romanen "Fuglene". Selv om vi aldri får vite nøyaktig hva som er galt med Mattis, får vi en følelse av at han er annerledes enn andre mennesker.

Mange vil kanskje anta at han er tilbakestående, men jeg synes det er galt å dømme ham basert på slike antakelser.

Mattis bruker ofte lengre tid på å forstå ting enn det som er normalt, og noen ganger klarer han ikke å oppfatte hva som skjer rundt ham i det hele tatt.

Han har en annen måte å oppfatte ting på enn de fleste mennesker, og han kan bli oppslukt i små detaljer, som for eksempel de tørre ospetoppene.

Mattis har også vanskelig for å fungere i sosiale situasjoner med fremmede mennesker, spesielt på jobb.

Han begynner å tenke på andre ting enn det han skal gjøre, og hans tankegang kan ofte forvirre ham og gjøre ham ute av stand til å konsentrere seg.

Mattis finner trøst og aksept i naturen, som han elsker. Han føler seg fri og akseptert når han er ute i naturen.

Han liker også å gjøre ting som han er god på, for eksempel å ro. Men når det kommer til å prøve nye ting, blir han tilbakeholden og engstelig.

Tømmerhoggingen med Jørgen går ikke bra for ham, og han blir også redd når han føler at Hege og Jørgen prøver å forberede ham på å klare seg uten dem.

Lengselen etter å være normal, sterk og skarp er sentral for Mattis. Han har innsett at han aldri kommer til å oppnå dette, men han beundrer andre mennesker som er skarpe, spesielt Hege.

Han legger merke til ting de sier som han oppfatter som skarpe, og han er misunnelig på deres evne til å tenke raskt.

Mattis er også opptatt av jenter, men han har alltid prøvd å undertrykke disse følelsene fordi han tror at han ikke er normal.

Episoden med Anna og Inger blir derfor svært viktig for ham, og han dveler ved den lenge. Mattis er nå 37 år gammel og har kun hatt kontakt med Hege som eneste jente gjennom hele livet sitt. Han begynner å bli desperat etter å finne noen å være glad i.