Fuglane

Innledning
I 1957 utgav Tarjei Vesaas sin bemerkelsesverdige roman, "Fuglane". Boken følger historien om Mattis, en mann med nedsatt evne, også kjent som "Tusten", som er 37 år gammel og bor sammen med sin tre år eldre søster Hege.

De bor i et lite hus som de har arvet etter foreldrene sine, som ligger ved siden av et stort vann på en rydning i skogen. Huset er isolert fra landeveien og en stor landsby av et lite granholt. For å tjene penger strikker Hege kofter som hun selger.

Utdrag
Denne allegoriske romanen utspiller seg hovedsakelig i kronologisk rekkefølge, med typiske Vesaas-tilbakeblikk som man også finner i historien.

"Tusten" og Hege hadde fått to ospetre oppkalt etter seg, og da det ene treet brakk i en forferdelig storm, var det et varsel om at noe vondt skulle skje.

Rugdene som beveget seg rundt huset og som Mattis kunne identifisere seg med, ble skutt av en jeger. Denne nære vennens tragiske skjebne kunne også forutsi noe ondt som skulle skje.

Retrospektiv blir også brukt, for eksempel da Mattis reiser til gården for å søke arbeid og husker hvor dårlig han klarte seg i jobben tidligere. Høydepunktet blir utløst når Mattis ikke kan konkurrere med Jørgen om Hege's varme og omsorg.

Høydepunktet er når Mattis samler mot og spør Hege om å velge mellom ham og Jørgen. Mattis tolker svaret som at Hege ber ham om å bringe et offer for henne.

Den eneste løsningen Mattis kjenner til, er å ofre sitt eget liv. Derfor kan man si at avgjørelsen om å ta sitt eget liv er et vendepunkt. Slutten er at Mattis drukner seg i sjøen.

Hvis man har lagt merke til varselsignalene på riktig måte, vil slutten ikke komme som en overraskelse.

I romanen blir leseren dratt inn i Mattis' verden gjennom hans øyne og opplever hans tanker og følelser på en unik måte.

Selv om noen få steder bruker forfatteren en mer autoral synsvinkel, der fortelleren gir en slags vurdering av Mattis' handlinger, er dette sjeldent.

Gjennom den tredje person entall synsvinkelen blir leseren virkelig kjent med Mattis som karakter, og dette gjør romanen til en dypt personlig opplevelse.