• Norsk
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 5
  • Ord: 1377

Innledning
«Et rom står avlåst» er et dikt av Kolbein Falkeid (født 19. desember 1933), en forfatter som har gitt ut mer enn 20 bøker siden sin debut i 1962.

Diktet «Et rom står avlåst» handler om ensomhet, og er utgitt i diktsamlingen «En annen sol» fra 1989.

Når diktsamlingen kom fikk den svært god mottakelse, og blir av mange sett på som hans virkelige gjennombrudd.

Etter arbeidet med denne samlingen var han sikker på at han aldri kom til å skrive mer.

Tittelen på diktsamlingen har utvilsomt en betydning for diktet; bruken av naturen og været som bilde opptrer stadig vekk.

Utdrag
Dette gir uttrykk for at de hadde sine krangler. Jeg tolker det dit hen at han så på seg selv og sitt temperament som et skybrudd, mens datteren var selve solgangsbrisen.

Som jeg nevnte tidligere tolker jeg diktet som at han synes følelsene rundt datteren er vanskelig.

Kanskje det er fordi han har dårlig samvittighet for sitt temperament? Han bebreider kanskje seg selv for at datteren tok sitt liv?

Jeg tolker det som at han er redd for at temperamentet hans hadde en uønsket innvirkning på datteren, og muligens var skyld i hennes selvmord.

Sammenligningen med været finner vi også igjen i navnet på diktsamlingen: «En annen sol».

Navnet på samlingen tolker jeg som at han nå etter datterens død vil få et annet liv, en annen sol vil skinne på han.

Det kan også tolkes som at hans eneste sol (datteren) nå er borte, og at han nå ikke har noe å leve for.

Dette med været går igjen flere steder i 2. avsnitt. Jeg kan nevne at han benytter symbolbruk flere steder, blant annet kan «et flott langtidsvarsel» symbolisere et langt liv datteren egentlig hadde foran seg.

Diktet er moderne skrevet, selv om det har langt fra et oppstykket og kaotisk språk.

Det er moderne spesielt med tanke på mangelen av rim og sammenhengende rytme.

På tross av at det ikke er en fast rytme gjennom hele diktet ser vi enkelte rim, blant annet i 1. og 2. verselinje i 2. avsnitt: «Jeg lengter etter deg også fordi du var likest meg. Uten deg»

Som nevnt er ikke språket i utgangspunktet skrevet rytmisk, men allikevel finner vi enkelte steder hvor rytmen er sentral, for eksempel eksempelet ovenfor.