Er data teoriavhengig

Innledning
Jeg vil forklare Logisk Positivisme og deres ide om verifikasjonskriteriet, samt deres betydning i vitenskapshistorien. Deretter vil jeg diskutere Karl Poppers syn på falsifisering og dets betydning for vitenskapen.

I neste steg vil jeg ta for meg Thomas Kuhns teori om teoriladede observasjoner, paradigmer, anomalier, puzzle-løsning og paradigmeskifter, samt hvordan disse elementene påvirker vitenskapelige revolusjoner.

Jeg vil forsøke å forklare dette på en forståelig måte, uten å bruke for mye fagspråk og med eksempler som gjør det mer konkret.

Innholdsfortegnelse
Innledning
Logisk Positivisme eller den logiske empirismen
Verifikasjonskriteriet
Popper
Kuhn
Teoriladede observasjoner
Paradigmer
Puzzle-solving
Anomalier
Paradigmeskifte og vitenskapelige revolusjoner

Utdrag
Popper vektla betydningen av å falsifisere eller avkrefte en hypotese, siden han mente at det var umulig å fullstendig bekrefte en hypotese. Ifølge Popper kan man aldri empirisk verifisere en allmenn påstand, som er basert på erfaring.

Han brukte eksempelet med den allmenne loven om at alle svaner er hvite, og påpekte at selv om vi observerer hundrevis av hvite svaner, kan det fortsatt dukke opp en svart svane som avkrefter loven. Dermed fokuserte Popper på å falsifisere hypotesen, og ikke å bekrefte den.

Men kan falsifisering faktisk være så sikker som Popper hevdet? Dette fører oss til spørsmålet om forholdet mellom teori og observasjon, og om data er teoriavhengige.

Popper argumenterte for at vi har en sikker tilgang til det vi observerer, men dette kan være problematisk da det vi ser er avhengig av våre tidligere opplevelser, kunnskaper og forventninger. Med andre ord tolker hjernen det vi ser på en subjektiv måte.

For eksempel, gamle religiøse malerier av nakne kvinner kan ha en religiøs symbolikk i Europa, og når europeere ser på slike malerier, tolker de dem som religiøse bilder og ikke som pornografi.

Men hvis man viser det samme maleriet til muslimer i Midtøsten, vil de tolke det som pornografi og ikke som religiøse bilder.

Noen av de enkleste tingene vi ser forutsetter at vi allerede har en viss kunnskap om dem. For eksempel, når vi ser noe som er blått, forutsetter dette at vi allerede vet hva "blått" betyr.

Påstandene som er nevnt tidligere, utfordrer Poppers påstand om at avkrefting basert på det vi ser, er en sikker metode.

Det skyldes at observasjoner kan være unøyaktige eller feilaktige. Imidlertid er det også andre utfordringer med Poppers teori om falsifisering som bør bemerkes.