Innledning
Den eldre Edda er en viktig litterær skatt fra norrøn tid, som ville ha gått tapt for alltid hvis det ikke hadde vært for en tilfeldighet.
En islandsk biskop ved navn Brynjólfur Sveinsson oppdaget verket i år 1643 og inkluderte det i sin samling av "hedenske og oppdiktede skrifter".
Men før biskopen fikk tak i den eldgamle boken, var åtte blader blitt revet ut av den - kanskje av noen som ønsket å undertrykke læren om de norrøne gudene.
Biskopen kjente igjen noen av strofene fra Snorre Sturlasons lærebok i skaldskap, Snorres Edda (også kjent som "oldemor"), som bekreftet at den eldre Edda var ekte og verdifull.
Utdrag
Eddadiktene skildrer gudene som overmenneskelige i evner og makt, men ikke nødvendigvis moralsk gode. Deres oppgave er å opprettholde verden og holde jotnene, de onde kjempevesenene, borte.
Gudene bor i en lysverden som er mer herlig enn menneskenes Midgard. Odin er den mektigste og mest komplekse av gudene, kjent fra tidenes begynnelse.
Han er beskrevet med en rekke navn som illustrerer hans lynne og egenskaper. Tor er en annen gud som er annerledes, ofte klossete og utålmodig, men likevel respektert.
Han er tordenguden og har en farlig hammer. Frøy er en gud som ofret sitt sverd for kjærligheten, men viser seg sjelden i diktene.
Balder vises enda mindre, og hans død regnes som et tidlig varsel om Ragnarok, verdens undergang. Frøya er en stolt gudinne som i noen av diktene reduseres av kjærlighetens makt.
Loke, på den annen side, er en jotne og derfor upålitelig, men blir ofte med på Tors eventyr.
Legg igjen en kommentar