• Annet
  • Utdanning: Vg3
  • Karakter: 6
  • Ord: 1549

Innledning
Dødstraff er en sak som mange har veldig sterke meninger om, og som praktiseres helt forskjellig i alle deler av verden.

I denne oppgaven skal jeg drøfte det etiske spørsmålet om dødsstraff fra flere vinkler og se på hvorvidt det er forsvarlig innenfor forskjellige etiske argumentasjonsvinkler.

Dødstraff er en straff som kan gis til personer for forbrytelser, og blir stort sett kun gitt for de største forbrytelsene som terrorisme og mord.

Det er fortsatt diskusjoner om hvorvidt noen faktisk kan gjøre noe så ille at de fortjener døden, og om dødstraffen strider med menneskeverdet. Dette gjør det til et svært interessant tema å drøfte.

Utdrag
Det er ikke før de siste 100-200 årene man har ordentlig begynt å avvikle denne formen for straff, og i nesten alle vestlige land er dødsstraff så godt som som borte.

Bakgrunnen for dette er at gradvis flere land ser på det som umenneskelig, og det at det kan skje feil slik at uskyldige blir drept.

USA er det siste virkelig store landet i vesten som fortsatt praktiserer det, og idag møter det ofte sterk kritikk både innad og utad landet sitt for dette.

I Norge var den siste personen man dømte til døden Vidkun Quisling etter andre verdenskrig, og vi avskaffet dødsstraff fullstendig i 1979.

Det finnes argumenter både for og imot dødsstraff. Et av hovedargumentene folk har for dødsstraff er at det hindrer folk fra å begå kriminalitet igjen.

Man har også argumentet om at det kan skremme folk fra å begå forbrytelser, men dette er et argument mange er sterkt uenige om.

De som er imot dødsstraff peker ofte på at rehabilitasjon er en bedre løsning, og mener gjerne at alt liv har en iboende verdi uansett hva.

De som er for dødsstraff hevder gjerne at det er rettferdig overfor ofrene at forbryteren blir drept, som en slags hevn.

Kan et menneske gjøre noe så ille at de ikke kan bli tilgitt, og er det isåfall riktig å utøve hevn over dem?

Hvis man følger pliktetikken så følger man lover og regler, både skrevne og uskrevne. Både ifølge Norges lover og de aller fleste moralske koder er å ta en annen persons liv absolutt ikke tillatt, og derfor blir dødsstraff stort sett feil innenfor pliktetikken.

Hvis man følger den pliktetiske tenkningen ville selv ikke Hitler fortjent å bli drept for sine umenneskelige handlinger.