Innledning
Karin Sveen, født 17. august 1948, er en norsk forfatter kjent for sine mange diktsamlinger og romaner. Hun debuterte i 1975 med "Vinterhagen" og har siden mottatt flere anerkjente priser for sitt arbeid, inkludert Språklig Samlings litteraturpris i 1986.
Et av hennes mest kjente dikt, "Reiser", ble utgitt i 1977 som en del av diktsamlingen "Den svarte hane".
Diktet utforsker ideen om å reise til utlandet og oppleve verden på en ny måte, i kontrast til å oppleve den hjemme. Med sin unike stemme og skarpe observasjoner har Karin Sveen beriket norsk litteratur i flere tiår.
Utdrag
I diktet finner vi en sammenligning som illustrerer hvor lange dagene virket for forfatteren da hun var liten: "og dagene var endeløse som en evighet og det tok år før stien ned til brønnen var tilbakelagt!".
Denne sammenligningen hjelper oss med å forstå hvor intenst tidsopplevelsen kan være for et barn. Karin Sveen bruker gjentakelse som et virkemiddel for å fremheve visse deler av diktet, spesielt i strofe én og fem hvor linjen "Reise, sier dere. Se litt av verden," blir gjentatt to ganger.
Dette understreker viktigheten av å reise i forfatterens øyne. Disse linjene fungerer som grunnsteinene i diktet, mens de øvrige strofene begrunner hvorfor hun mener at det ikke nødvendigvis er behov for å reise for å oppleve noe.
Dette poenget blir også forsterket i de første verselinjene i strofe tre og fire: "Heller være hjemme...". Karin Sveen bruker en rekke virkemidler for å skape en dypere forståelse av tidsopplevelse og reisens betydning i dette diktet.
Karin Sveen bruker en effektiv teknikk i diktet sitt ved å plassere subjektet "dere" på slutten av den første verselinjen.
Dette gir en følelse av at hun dømmer leserne. Når dette kombineres med linjen "Ikke får meg til å le, venner.", viser det at forfatteren ikke setter særlig stor pris på vennenes insisterende prating om reising.
I syvende strofe har Karin Sveen benyttet seg av besjeling i linjen "Jeg som i livets oldtid med min brors og bamses hjelp." Dette skaper en følelse av at det er en person som snakker, og ikke bare en stemme i diktet.
Legg igjen en kommentar