Innholdsfortegnelse
Sykdomslære:
- Mål for Pasienten:
- Hva Påvirker Blodsukkeret:
- Organet Som Er Sentralt I Diabetes: Pankreas (Bukspyttkjertelen)
- Består Av:
• Eksokrin Del
• Endokrin Del
- Hva Skjer Når Man Spiser/ Er Mett:
- Hva Skjer Når Man Ikke Spiser/ Er Sulten:
- Type 1 (Diabetes Mellitus):
- Type 2 (Diabetes Mellitus):
- Hvordan Utvikler Type 2 Seg:
- Hyperosmolar Hyperglykemi: for Diabetes Type 2 Pasienter
- Behandling:

Oppgave 05.05.21:

Diabetes Mellitus Type 2:

Medikamenthåndtering:
- De 5 R-Ene:
- Hjelpemidler Til Utdeling Av Medikamentene:
- Oppbevaring:
- Avfallshåndtering:
- Oppbevaring:
- Avfallshåndtering:
- Pasientens Medikamenter: Insulin + Metformin Orifarm

Insulin:
- Kontraindikasjon:
- Virkemåter:
- Bivirkninger:
- Administrasjonsform/ Måte:

Metformin Orifarm:
- Virkemåter:
- Bivirkninger:
- Administrasjonsform/ Måte:
- Sjekke Om Medikamentene Har Virkning:
- Ansvarsområder:
- Hva Gjør Alkohol Og Feber Med Diabetikere?
- Lovverk:
- Konsekvenser Av å Ikke Ha Kunnskap Om Medikamenthåndtering:

Senkomplikasjoner:
- Føtter
- Føtter, Sår
- Føtter, Smerter
- Konsekvenser:
- Grunnleggende Sykepleie Tiltak, Sår På Føtter:
- Grunnleggende Sykepleie Tiltak, Smerter I Føtter:

Hjerte Og Karsykdommer (Hks)
- Tiltak, Hks
- Fysisk Aktivitet
- Hvorfor Er Fysisk Aktivitet Gunstig for Pasienter Med Dia. 2:
- Hvordan Motivere Pasienten Til Fysisk Aktivitet:
- Mål:

Observasjon, Rapport Og Dokumentasjon
- Hvordan Observere:
- Kommunikasjonsteknikker:
- Sykepleieprosessen:
- Kunnskapsbasert Praksis:
- Hva Er Rapport Og Dokuemntasjon:
- Hvordan Rapportere Og Dokuementere:
- Hvorfor Er Observasjon Viktig:
- Hvordan Rapportere Og Dokumentere:
- Hvorfor Er Dokumentasjon Og Rapprt Viktig:
- Hvorfor Er Dette Viktig:
- Isbar

Kommunikasjon
- Overordnede Mål for Pasienten:
- Delmål for å Nå Overordnede Mål:
- Lovverk:
- Hvordan Nå Målene Gjennom Kommunikasjon:
- Mål Settes Opp Som Smarte Mål:

Notater:
- Ketoacidose Notat:

Utdrag
Mål for pasienten:
1. Blodsukker under 7
2. Blodtrykk under 135/80
3. Symptomfri og unngår senkomplikasjoner

Hva påvirker blodsukkeret:
• Medikamenter
• Kost (fiber, glukose, fett, alkohol, røyking)
• Fysisk aktivitet
• Psykiske faktorer
• Sykdom (oppkast, diare o.l.)
• Nok søvn og hvile

Organet som er sentralt i diabetes: PANKREAS (bukspyttkjertelen)
Består av:

• Eksokrin del = produserer bukspytt, som sørger for å pøse ut bukspytt til tolvfingertarmen, slik at spaltingen av de energigivende næringsstoffene blir startet, til mindre molekyler, slik at tarmtottene kan absorbere det til blodet i tynntarmen. Til tarmen

• Endokrin del = består av 1,2 millioner langerhanske-øyer i bukspyttkjertelens endokrine del. Bygget opp av alfa celler (produserer og skiller ut hormonet glukagon, som virker motsatt av insulin)

og beta celler (produserer og skiller ut hormonet insulin), som aktiveres når blodsukkeret er høyt og når blodsukkeret er lavt. Til blodbanen, via kapillærårene. Rundt pankreas er det masse kapillærårer

Hva skjer når man spiser/ er mett:
1. Blodsukkeret stiger når man spiser, noe som pankreas oppfatter.

Når blodglukosen er høy så blir betacellene aktivert for å produsere insulin, og da kan glukosen gå over i cellene og gjøre celleånding (sammen med oksygen)

slik at energi kan frigjøres. Altså, insulinet først endrer cellemembranen slik at glukose kan komme inn i cellen. Da synker blodglukosen til en mer normalverdi.

2. Insulinet stimuleres til syntese av overskuddsglykogen (glykogensyntese) i leveren, dvs. frakter glukose til lever og muskler. Da blir ekstra glukose lagret, og da kalles det glykogen. Da synker blodsukkeret.

3. Insulin sørger for at glukosen som blir igjen etter lagringen i lever og muskler blir lagret som fett

---

• Diabetes Mellitus pasienter type 1, MÅ ha det, fordi de har 0 produksjon av insulin i pankreas

• Diabetes Mellitus pasienter type 2, har det som oftest, fordi de har kun litt produksjon/ opptak av insulin

• Utjevner blodsukkeret for å forebygge lave eller høye verdier av hbA1c og få akutte- eller sen-komplikasjoner, for å senke blodsukkeret. Den endokrine delen har ikke (nok) produksjon i betacellene, slik at blodsukkeret blir for høyt.

• Felles er at glukose i blodbanen ikke slipper inn i cellene, fordi insulinet er en slags «nøkkel» for åpningen av cellene, slik at energi kan frigjøres i celleåndingen i cellene.

Det brukes for å utjevne bukspyttkjertelens oppgave, ved å tilføre insulin når blodsukkeret stiger. Forebygger føling ved at man er i fysisk aktivitet

men ikke har noe energi til det, og da blir blodsukkeret for lavt fordi glykogenlagrene blir brukt opp, og da tærer energien i aktiviteten på blodsukkeret.