Innledning
Perioden med norrøn litteratur begynte rundt 700-tallet f.Kr. og hadde sin opprinnelse i middelalderen. Tiden var preget av sterke kontraster og mye vold, og dette reflekterte seg i skrivestilen.
Det var ikke uvanlig å beskrive voldelige handlinger på en svært grafisk måte, uten at det ble ansett som støtende eller ulovlig. Samfunnet var mer brutalt enn det vi ser i dag, og det var også en tid med mange forandringer.
En av de viktigste var utviklingen av et nytt skriftspråk, Runer. Runealfabetet var tungt å bruke, og det var derfor ikke mange tekster som ble nedskrevet.
I stedet ble historier formidlet muntlig, og mange av de verkene som ble nedskrevet, ble gjort av Snorre Sturlason, som var datidens Asbjørnsen og Moe.
Vikingene selv skrev ikke mange lange tekster på grunn av det tunge skriftspråket, og de begrenset seg til å skrive ned det viktigste. Et eksempel på dette er den korte beskrivelsen "Her bor Magnus".
Innholdsfortegnelse
Snorre Sturlason
Islendingsagaene
Edda diktene
Utdrag
Snorre Sturlason
Snorre Loptsson ble født på Island i år 1179, sønn av høvding Jon Loptsson. Som barn var han svært lærevillig, og allerede som toåring ble han tatt under vingen til den smarte og gode høvdingen som sørget for hans utdannelse.
Snorre lærte raskt å lese og skrive, og tilbrakte mye tid på gården Oddi som var et kulturelt sentrum på Island. Det var her han mest sannsynlig fikk størsteparten av bakgrunnen som senere gjorde ham til en kjent forfatter.
Etter hvert ble Snorre en av de mest mektige høvdingene på Island, og han fikk mye tilhørighet blant folket. I tillegg til å være en rik og mektig høvding, var han også en kjent forfatter og sammenlignes ofte med Asbjørnsen og Moe.
Han samlet inn historier fra sin egen familie og skrev dem ned, og han skrev noen av de mest kjente verkene i norrøn tid. Hans mest kjente bok var Heimskringla, en samling av sagaer om de norske kongene.
På grunn av sin rikdom og makt fikk Snorre imidlertid mange fiender i sin storhetstid. Han flyktet til en god venn i Norge da tider ble dårlige på Island, men ble senere anklaget for å ha støttet vennen i opptøyer mot kongen i Norge og ble derfor forråder. Han ble senere funnet og drept.
Legg igjen en kommentar