Innholdsfortegnelse
Det økohistoriske perspektivet
Gjennombrudd for det afrikanske perspektivet
Afrika før kolonitiden
Slavehandelen
Europa okkuperer Afrika
Frigjøring og kampen for utvikling
Statsstyre og militærkupp
Økonomisk utvikling
Utviklingshjelp
Utdrag
Bildene som er skapt av Afrika gjennom historien, har ofte vært feilaktige og preget av fordommer.
Fokuset har ofte vært på katastrofer og nød, og kontinentet betraktes av mange som fortapt og mørkt. Dette har ført til at mange afrikanere føler seg ydmyket av denne oppfatningen.
Historien viser at mye av slavehandelen skjedde mellom Afrika og Amerika, og selv etter kampen for like rettigheter i USA på 1960-tallet, er svarte amerikanere fortsatt blant de fattigste og har kortere forventet levealder enn resten av befolkningen.
Økonomi, samfunn og kultur blir formet av samspillet med naturgitte forhold. Tidligere var dette samspillet ikke godt kjent i vestlig historie, og det var ikke vanlig å sammenligne land med hverandre.
Historisk sett var fokuset på politiske aktører både i Afrika og andre deler av verden.
Men etter hvert som interessen for produksjon, økonomi og rollen vanlige mennesker spilte som aktører i historien økte, endret synet seg.
På slutten av 1970-tallet begynte resten av verden å se afrikansk utvikling i sammenheng med naturgitte forhold.
Økologi ble ofte brukt som forklaring, og i dag har også begrepet bærekraftig utvikling blitt knyttet til forklaringen.
Senere har historieforskningen lagt vekt på å inkludere jordsmonn, klima, sykdommer og ikke-menneskelig liv som avgjørende faktorer for utviklingen av Afrika og fattigdomsproblematikken.
Mange studier viser hvordan samfunnene i Afrika før kolonitiden lærte å mestre både natur- og menneskeskapte katastrofer, og oppnådde økologisk kontroll over miljøene og områdene.
Det finnes en stor mengde forskningslitteratur fra tidlig på 1900-tallet om menneskets utvikling i Afrika, og stadig kommer det nye bidrag.
Områder fra Etiopia til Sør-Afrika, spesielt i Øst-Afrika, har vært viktige funnsteder.
Folketallet har vært en sentral faktor i Afrikas historiske utvikling, men det er også et kontinent der befolkningsveksten har økt senest.
Dette har ført til at presset for teknologisk utvikling, endring av dyrkningsmetoder og samfunnsorganisering kan ha vært mindre her enn på andre kontinenter.
Ifølge en historiker har det lave folketallet hindret Afrika i å oppnå nødvendige kvalitative endringer.
Dessverre har dårlige vilkår for jordbruk, alvorlige sykdommer og epidemiske utbrudd tatt livet av mange barn, og forventet levealder for voksne har vært lav.
På 1800-tallet ble Øst-Afrika rammet av en kvegpestepidemi som drepte tusenvis av kveg.
Dette førte til mangel på protein i maten, svekket motstandskraft mot sykdommer og økt forekomst av febersykdommer, hvorav malaria er den farligste.
Da europeere begynte å drive handel langs Afrikas kyster på 1400-tallet, var det sjelden de kom i kontakt med innlandet.
De trodde at Afrika var et farlig sted for hvite mennesker, og at det var deres grav.
Legg igjen en kommentar