Arthur Fleck til joker | Oppgave

Innledning
Joker er en psykologisk triller film om Arthur Fleck en deltids klovn og komiker. Han er psykisk plaget og blir mishandlet av samfunnet. Etter en voldelig hendelse der han mister jobben, utløses hans alter-ego «joker».

Som mennesker utvikler vi oss forskjellige. Både arv, miljø og oppveksten står i samspill til hvordan, vår identitet dannes.

Hvor mye av Arthur sin oppvekst reflekteres i hans Identitet, Har omsorgspersonen en rolle i utviklingen? Det er ulike teorier som kan forklare Arthur sin personlighet.

I denne fagartikkelen skal vi skal se nærmere på to av disse. Den psykososiale utviklingsteorien og tilknytningsteorien.

Utdrag
Den femte fasen er identitet eller identitetsforvirring som er et livs varene fase. I denne fasen lærer du din sosiale identitet og den individuelle identiteten.

Foreldre og samfunn har en rolle i utdanningen av dette. innflytelsen kan enten føre til å gi deg identitet eller skape en rollekonflikt. Har du en stabil følelse av identitet har du en grunnleggende følelse av tillit mente Eriksson.

Når Arthur mister jobben, mister han sin identitet. Klovnen var hans identitet. Han vet ikke helt vor i samfunnet han tilhører.

Med mistillit til samfunnet og uten arbeidsevne og tilhørighet er han veldig forvirret med hans plass i verden hva som er ekte og hva som er fantasi. Det er denne fasen Arthur befinner seg i starten.

John Bowlbys tilknytningsteori prøver å forklare forholde mellom barnet og omsorgspersonens påvirkning.

Han mente at det fysiske og emosjonelle båndet vi har med omsorgspersonene i første stadige i live vårt er kritiske til vår utvikling og forhold til andre mennesker senere. Det påvirker vårt eget selvbilde.

Mary Ainsworth brukte hans teori og lagde en fremmedsituasjonstest. Der et barn ble satt i et ukjent sted, med en fremmed og separert fra omsorgspersonen. Med resultatet av dette dannet hun tre grunnleggende tilknytningsteorier.

Det er trygg tilknytningsteori som er resultater av at omsorgspersonen har et sunt forhold med barnet der behovet til barnet har blitt møtt.

De er komfortable med å separere seg og Omsorgspersonen blir deres trygge base. Så har vi utrygg-unnvikende tilknytningstype som fører til usikkerhet og klengende oppførsel.

Dette er resultatet av omsorgspersonens av og på oppmerksomhet til barnet. Som voksen vil de ha vanskeligheter med å være i langvarig forhold.

Deretter kommer utrygg-engstelig tilknytningstype som også kan lede til usikkerhet, men her vil omsorgspersonen distansere seg fra barnet.