Innledning
Jeg har valgt å skrive et foredrag om Arne Garborg, en realistisk forfatter som var lite valgt blant mine medelever. Selv om det var mye informasjon om ham tilgjengelig på internett, var hans liv også ganske spennende.

Først vil jeg gi en kort innføring om realismen. På midten av 1800-tallet, mellom 1867 og 1880, vokste en ny kunstretning frem i Europa kalt realismen. Mange kunstnere var nå opptatt av å male virkeligheten som den var, uten å pynte på den.

Det var vanlige arbeidsfolk og deres hverdag som nå ble viktig å male, slik at kunstnerne kunne formidle hva de mente om fattigdom og nød i samfunnet.

I Norge hadde vi fire store forfattere i denne tiden, som ble kalt "de fire store": Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Alexander Kielland og Jonas Lie.

Utdrag
Arne Garborg var en allsidig mann med mange talenter. Han startet sitt eget håndskrevne blad og fortsatte som journalist i mange år.

Han var også grunnlegger av "Lærer-standens avis" og drev sitt eget trykkeri, hvor han var både redaktør og satt og satte bokstavene selv.

Som journalist og dikter var han alltid opptatt av aktuelle hendelser, spesielt når det gjaldt nasjonale, politiske og kulturelle spørsmål. Garborg var svært engasjert når han skrev om emner han brenner for, og han etterlot seg en imponerende produksjon.

Hans skrifter inkluderer 1 400 brev, seks tykke trykte dagbøker, en rekke tidskrevende oversettelser, samt 2 000 artikler, essays og innlegg i aviser og tidsskrifter. En av hans beundrere uttalte en gang at "han skrev med sitt hjerteblod".

Garborgs roman "Fred" var en av de viktigste romanene i hans liv. Romanen tar for seg faren hans historie, og hovedpersonen grubler over Vårherre og føler seg syndig, men finner aldri fred.

I boken beskriver han det kriserammede bondesamfunnet på Jæren i 1860-årene, og gir en rekke sosialpsykologiske skildringer av det religiøse verdensbildet i lys av den materielle og sosiale virkeligheten.