• Norsk
  • Utdanning: Vg3
  • Karakter: 5
  • Ord: 1234

Innledning
Hovedsynet i «Nå skal vi føkke opp klimaet igjen», skrevet Kjetil Kroksæther omhandler konsekvensene av det å ta flyreiser ofte.

Det handler om fremtidige generasjoner og klodens fremtid, samt utfordringer vi som enkeltindivider og samfunn har når det gjelder dette.

I denne teksten skal jeg analysere denne kronikken, ved å bruke retoriske virkemidler og reflektere rundt dette.

Utdrag
Etos har som oppgave å få frem troverdighet hos mottakeren. I denne teksten er etos som appellformen litt svekket, fordi vi ikke vet hvilken posisjon Kroksæther har i samfunnet, om han er forsker eller arbeidsledig.

Men ved å se på språkbruket hans i teksten er det brukt et muntlig og hverdagslig språk med et hint av uformelle ord.

Derfor gir det ikke noen tegn til at han er en akademiker. Til tross for dette kommer etosen gradvis fram i teksten gjennom utstrålingen han har ved måten han skriver på.

Kroksæther virker lidenskapelig om det han skriver om, og har interesse for denne utfordringa vi står ovenfor.

På denne måten kan man si at troverdigheten kommer frem. Samtidig er han typen selv som ikke kan la være å fly.

Dette kommer frem i siste setning «Dette klimasvinet (…) pakke sin dårlige samvittighet for flyturen til Nice.».

Dette svekker også budskapet hans og alt han har bygd opp gjennom hele teksten hvor han skal prøve å engasjere andre til å ikke ta fly, men klarer ikke å la være selv.

Patos handler om å spille på leserens følelser og samvittighet. I denne artikkelen er det nettopp det Kroksæther gjør.

Det er en mann som reflekterer over den voldsomme flyvingen blant mennesker, og tar opp problematikken om dette.

Han nevner det om sosiale medier, og behovet for å dele alt en driver med til enhver tid og alt en opplever de ulike stedene en besøker.

Når en nevner det behovet en har for å dele, tror jeg nok dette treffer ganske mange. For det ser faktisk slik ut at det er den voksne delen av befolkningen som er veldig aktiv på sosiale medier og har behovet for å dele absolutt alt.

Og kanskje ved ferietidene er nok oppdateringen på sitt hyppigste, dette fordi at slik Kroksæther referer det:

«Strender, badeliv, fremmede skikker og berømte severdigheter», er opplevelser folk liker å dele. Man har oppnådd en høy grad av lykke og opplevelse, for målet er jo å komme seg langt mulig vekk.