Analyse av «Nå skal vi føkke opp klimaet igjen»

Innledning
Hovedsynet i «Nå skal vi føkke opp klimaet igjen», skrevet Kjetil Kroksæther omhandler konsekvensene av det å ta flyreiser ofte. Det handler om fremtidige generasjoner og klodens fremtid, samt utfordringer vi som enkeltindivider og samfunn har når det gjelder dette. I denne teksten skal jeg analysere denne kronikken, ved å bruke retoriske virkemidler og reflektere rundt dette.

Utdrag
Etos har som oppgave å få frem troverdighet hos mottakeren. I denne teksten er etos som appellformen litt svekket, fordi vi ikke vet hvilken posisjon Kroksæther har i samfunnet, om han er forsker eller arbeidsledig. Men ved å se på språkbruket hans i teksten er det brukt et muntlig og hverdagslig språk med et hint av uformelle ord.

Derfor gir det ikke noen tegn til at han er en akademiker. Til tross for dette kommer etosen gradvis fram i teksten gjennom utstrålingen han har ved måten han skriver på.

Kroksæther virker lidenskapelig om det han skriver om, og har interesse for denne utfordringa vi står ovenfor. På denne måten kan man si at troverdigheten kommer frem. Samtidig er han typen selv som ikke kan la være å fly.

Dette kommer frem i siste setning «Dette klimasvinet (…) pakke sin dårlige samvittighet for flyturen til Nice.». Dette svekker også budskapet hans og alt han har bygd opp gjennom hele teksten hvor han skal prøve å engasjere andre til å ikke ta fly, men klarer ikke å la være selv.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter