• Norsk
  • Utdanning: Vg3
  • Karakter: 5
  • Ord: 1398

Innledning
For fem tiår siden gjorde en bok ved navn "Dørstokken Heme" sin debut, skrevet av en mann som senere skulle bli anerkjent som en av Norges største visesangere.

Nå, i anledning av 50-årsjubileet for hans litterære debut, har en biograf avslørt en overraskende detalj om hans privatliv: det antydes at han kan ha hatt en bifil legning. Dette refererer selvfølgelig til den ikoniske Alf Prøysen.

Utdrag
Novellesamlingen "Dørstokken Heme" ble utgitt i 1945 og markerte virkelig gjennombruddet for forfatteren. Kritikerne var samstemte i sin begeistring for de 14 forskjellige novellene, som hovedsakelig handlet om drømmer som aldri ble realisert.

Tre år senere, i 1948, lanserte han tre forskjellige LP-er med selvskrevne sanger, deriblant hits som "Blåbærturen", "Lillebrors vise" og "Pelles bursdag". Sangene ble raskt populære og ble ofte spilt på radioen, og suksessen gjorde Alf til en av Norges mest fremadstormende artister.

Samme år utgav han også sin første visebok, "Drengstu' viser", som også ble en suksess. I omtrent et halvt år turnerte Alf rundt i Norge og opptrådte for både store og små publikum.

Etter å ha fullført sin første turné i Norge, giftet han seg med Elise Storhaug fra Rena, som han hadde truffet tre år tidligere i 1945. Sammen fikk de to barn, Elin født i 1949 og Kjetil født i 1951.

Familien bosatte seg i Nittedal og bodde der resten av livet. Selv om mange vil hevde at Alf og Elise var "lykkelig gift", er det mye som tyder på at Alf ikke var helt tilfreds.

Alf Prøysen, en av Norges mest kjente visesangere og forfattere, beskrev en gang i et brev til en venn at han følte han spilte teater for menneskene rundt seg. Han beskrev det som å ha en rolle i en film, der han måtte juge og kokkelere for å tilpasse seg situasjonen.

Dette kan være et tegn på store identitetsproblemer, som også kan knyttes til hans angivelige bifile legning. Ifølge Alf Prøysens biograf, Ove Røsbak, har han fått tilgang til informasjon fra familie og venner som indikerer at Prøysen var bifil, men ikke kunne snakke om det åpent. Røsbak har imidlertid erkjent at det ikke er 100% bekreftet at Prøysen faktisk var bifil.

Dette kan åpne for en ny forståelse av Alf Prøysens liv og verk, og gi et nytt perspektiv på hans utfordringer med å finne sin identitet og tilpasse seg samfunnets forventninger.