Å krysse kulturer, avdekke urettferdighet

Innledning
Forskjellen i menneskeverd mellom verdens rikeste land, USA, og et av verdens fattigste land, Kenya, er enorm.

Det er vanskelig å si hvor stor forskjellen faktisk er før man har opplevd og observert ulike livsformer i begge land.

En natt drømte jeg om å få en virkelig opplevelse av denne forskjellen, og denne sommeren fikk jeg endelig muligheten til det.

Det var en av de dagene da jeg la meg tidlig og stod opp sent, og jeg var kanskje litt søvndeprivert…

Utdrag
McDonald's og Kraft Foods utnytter en vanskelig situasjon for foreldre med overvektige barn ved å tilby alternativer som kan hjelpe ungdom å gå ned i vekt.

Selv om et sunt kosthold, som for eksempel salater i stedet for hamburgere til lunsj, kan være gunstig, kan økte priser gjøre det vanskelig for foreldre som ofte kjøper fast food til sine barn å ha råd til disse sunne alternativene uten sukker og fett.

Derfor er det viktig å holde prisene på et overkommelig nivå, og ideelt sett bør en salat være billigere enn en hamburger med chips.

Dette vil sikre at den sunne livsstilen ikke kun blir forbeholdt de tynne barna med rike og helsebevisste foreldre.

I USA har man anerkjent fedme som en sykdom og gir pasienter behandling på lik linje med andre medisinske tilstander.

I Norge har vi imidlertid ikke kommet like langt, og det er en vanlig oppfatning at fedme er selvforårsaket. Selv om en av ti nordmenn lider av helsefarlig overvekt, er det kun en brøkdel som får tilbud om behandling.

Mange må låne titusenvis av kroner for å få behandling i utlandet.

Mens mange lider og dør av fedme i den nordlige delen av verden, sulter millioner av mennesker på den sørlige halvkule.

De fleste landene sør for Sahara er svært fattige, og kun ett enkelt land, Sør-Afrika, kan regnes som et industriland.

Vi ser daglig bilder av barn med oppblåste mager og fluer som svirrer rundt hodet på TV-skjermen.

Blikkene til disse håpløse øynene griper tak i oss, selv mens vi sitter i våre nyoppussede stuer og stirrer på den flunkende nye TV-en vår.

Vi føler medlidenhet for disse stakkars barna som ingen bryr seg om, men likevel gjør vi ingenting.

Det er så behagelig å sitte der uten andre bekymringer enn hva som skal serveres til middag neste dag, at vi kanskje glemmer å tenke på de som bekymrer seg over om det i det hele tatt vil bli noe middag neste dag.