• Norsk
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 5
  • Ord: 1446

Innledning
Han går med en anspent gange, og føttene hans subber mot den nedslitte asfalten. Nike-skoene hans, som vanligvis var nye, var nå skitne og preget av å bære hans tyngde.

Han stirrer ned på bakken med en intens blikk, som om han venter på at den skal gi ham et livreddende ønske. Hans håndflate, som vanligvis er klam, er nå tørr og skjelvende inni genserlommene.

Innvendig føler han et umettelig ønske om å våge seg til å se opp og møte øynene til de som har såret ham. Han vil se hvordan latteren deres vil falme fra øynene når han endelig gir dem fingeren.

Utdrag
Benny nikker og forsøker å skjule følelsene sine, men likevel tenner en liten gnist humøret hans og moren legger merke til det.

"Du kan bare gå og bytte før de kommer," sier hun. "Vil du ikke prøve de nye skjortene?" spør hun med et håpefullt uttrykk i ansiktet.

"De er for små," sier han med en grøtet stemme, mens den lille gnisten i ham slukner.
Morens smil signaliserer at alt er bra, men øynene hennes avslører noe annet.

Benny går opp trappen, mens tankene hans fortsatt kretser rundt det som skjedde tidligere på dagen, spesielt det som skjedde mellom ham og moren. Han var så lei av å få de samme blikkene fra henne.

Bennys oppmerksomhet blir skjerpet av lyden av ytterdøren som åpner seg og stemmer som invaderer huset.

Han reiser seg sakte opp fra stolen foran datamaskinen, mens hjertet hans banker vilt inne i brystet. Dunkingen sprer seg til ørene hans og det føles som en seiersrus når han hører morens stemme nå fram til ham.

"Du kan bare gå opp til Benny, Silje," sier moren, mens Thomas, faren til Silje, også oppmuntrer henne til det samme.

Siljes svake respons drukner i lyden av døren til Bennys rom. Benny kan tydelig høre lyden av fottrinn som går opp trappen, og det sender en klar beskjed til ham.

Forbered deg!
Med ville øyne leter han etter noe å gjøre, men ender opp med å sitte på sengekanten og vente med en CD i hånden.

Han later som om han bryr seg om CD-en, men det eneste som virkelig betyr noe for ham er Siljes nærvær. Han venter nervøst og klam i hendene, til hun endelig kommer inn med et svakt smil om leppene.