Innholdsfortegnelse
Sosiale forhold
Politiske forhold
Økonomiske forhold
Teknologiske forhold

Utdrag
Patrisiere: Mektige personer i Romerriket, som ofte var familieoverhoder som satt i
Plebeiere: Resten av befolkningen.
De fleste innbyggerne var knyttet til landbruket.
Mennene i Roma var sett på som «mer verdt» enn jenter. Jenter, funksjonsnedsatte og slavebarn kunne bli satt ut for å dø etter fødsel.

---

Det var klassesystem også i Athen. De rikeste adelene satt med mest og best jord og kunne dominere politikken. Allikevel var det et samarbeid mellom de ulike klassene.
Kvinnene hadde begrenset politisk innflytelse, men hadde en viktig rolle med å passe på familien og hjemmet/gården.

---

Det romerske militærvesenet og deres krigføring var viktig for å ha makt.
Det fantes flere ulike folkesamlinger, men til felles var at de rikeste hadde mer makt i alle.
Kenturieforsamlingen var et samlingspunkt for å velge konsuler og pretorer.
Senatet hadde de som et rådgivende organ til de kongelige.

---

Landet var delt i mange poliser, som kunne betegnes som et kollektiv av menn med borgerrett.
Menn som var 19år og var borgere hadde talerett og stemmerett
Alle mannlige borgere over 30år kunne delta i 500-mannsrådet, men de kunne bare sitte ett år av gangen, og 2 perioder iløpet av livet.
Hvert år ble det valgt 10 strateger som skulle være militære ledere hvis det ble krig. Kun mektige og rike mennesker kunne bli valgt.
Folkedomstolen – folk ble trukket ut med lodd, og ble innkalt ca. 200 dager i året.