Innledning
Jostein Gaarder står bak den prisbelønte romanen «Sofies Verden», som så dagens lys i 1991. Boken utforsker filosofiens historie på en spennende og tilgjengelig måte, og er særlig rettet mot ungdom.
Siden utgivelsen har boken blitt oversatt til utallige språk og blitt en internasjonal bestselger, med popularitet blant lesere i land som Danmark, Sverige og Tyskland.
Utdrag
En viktig faktor som skiller det som leses fra det som ikke leses, er bokstavtypene. I boken «Sofies Verden» brukes markert skrift for å representere det som blir lest av personene i historien, mens det som handler om personene selv, gjengis med liten skrift.
Dette tydeliggjøres spesielt godt i de to «ulike» virkelighetene til Sofie og Hilde. I Sofies verden er brevene hun mottar skrevet med markert skrift, mens i Hildes verden blir historien om Sofie og filosofikurset gjengitt på samme måte.
Dette gjør det lettere for leseren å holde oversikt og forstå at Sofies virkelighet kun eksisterer som en fortelling i Hildes verden.
Romanen "Sofies Verden" følger i stor grad en kronologisk fortellingsstruktur, men inneholder også en rekke tilbakeblikk og frampek.
Et eksempel på et frampek er majorens brev til datteren, som gir leseren inntrykk av at Hildes liv vil ha innvirkning på Sofies verden - noe som senere viser seg å være sant.
Et spesielt minneverdig frampek er da Alberto uttrykker et ønske om å vekke Hildes oppmerksomhet før faren hennes kommer hjem.
Dette markerer starten på planleggingen av flukten fra Albertos bevissthet, noe som først blir avslørt på slutten av boken.
Videre er Berkeley nevnt på en måte som blir helt sentral for Sofies erkjennelse om sin egen ikke-eksistens senere i boken.
Et eksempel på et tydelig tilbakeblikk er når Hilde leser historien om Sofie på nytt, og små detaljer gradvis bringer leseren til nåtiden, der Sofie befinner seg.
Alt i alt gir romanen oss som lesere et kort resymé av filosofien og historien om Sofie, som er både utfordrende og underholdende.
I Sofies Verden er det flere symboler og sammentreff som forfatteren Jostein Gaarder bruker for å binde sammen historien.
Navnlikheten mellom filosofen Alberto Knox og faren til Hilde, Albert Knag, er et eksempel på dette. Videre er det en del sammentreff mellom Hilde og Sofie, som begge er like gamle og har fødselsdag på samme dag.
Disse parallellene gir leseren et inntrykk av en forbindelse mellom karakterene og binder fortellingen sammen på en interessant måte.
Legg igjen en kommentar