Innledning
Det ser ut til å bli en gjentagelse av det samme utfallet hver gang. Uansett hvor fantastisk ferien vår har vært, så ender den alltid på samme vis.
Selv om vi nøt solskinnet i paradiset, ser det ut til at skyene samler seg på vei hjem. Plutselig bryter regnet løs, og haglene trommer mot taket på bilen vår.
Ordene som blir utvekslet i bilen, er like skarpe og iskalde som sverd som skjærer gjennom den trykkende luften
Utdrag
Jeg presser øyelokkene sammen og later som om jeg sover. Jeg vil ikke involvere meg i dette.
Skyldfølelsen som gnager i meg er for mye å bære. Jeg vil ikke se på regnet som pisker mot bilvinduet, eller se løvet som faller fra trærne langs veien.
Høsten er her, og jeg føler meg fanget i denne årstiden. Men sammen med Beyoncé lar jeg meg transportere til en annen verden, der jeg kan glemme mine bekymringer og flykte fra min egen virkelighet.
Jeg og broren min gjør akkurat det samme. Jeg snur hodet og ser bort på ham akkurat idet jeg skal bytte sang.
Han lener hodet mot den kalde ruten og hører på sint musikk gjennom øreproppene. Volumet er så høyt at det virker som om han prøver å overdøve kranglingen som pågår.
Jeg forstår ham, men mamma gjør ikke det. «Kan du skru ned lyden, for faen! Du kommer til å bli døv før du er tjue år!» Mamma bruker sjelden slike uttrykk, men nå er hun skikkelig sint.
Legg igjen en kommentar