Innholdsfortegnelse
1. Gjør rede for sentrale trekk ved livssynshumanismen
- Virkelighetsoppfatning:
- Menneskesyn:
- Mennesket i sentrum:
- Mennesket har fornuft og søker kunnskap:
- Mennesket er et fritt vesen:
- Mennesket er godt på bunnen:
- Menneskeverd – menneske er mål ikke middel:
- Etiske oppfatninger:
2. Presenter hovedretninger innen humanisme, diskuter likheter og forskjeller
- Religiøs og kristen humanisme
- Emmanuel Levinas – den andres humanisme
- Livssynshumanismen i Norge
3. Hva betyr gjensidighetsprinsippet i humanismens etikk?
4. Hvordan begrunner livssynshumanismen menneskeverdet?
5. Religionskritikk.
- Trosforsvar
Utdrag
Virkelighetsoppfatning:
Livssynshumanismen bygger på en virkelighetsoppfatning som setter mennesket i sentrum, og som konsentrerer seg om den virkeligheten vi kan erkjenne gjennom fornuft og erfaring.
Det betyr at virkelighetsforståelsen er ikke-religiøs. Noen livssynhumanister er ateister, og andre agnostikere. Livssynshumanismen avviser altså et overnaturlig syn på virkeligheten og forstår seg selv som et ikke-dogmatisk livssyn.
Menneskesyn:
Viktige kjennetegn ved menneskesynet i livssynshumanismen:
Mennesket i sentrum: Det ligger i selve begrepet humanisme, at mennesket står i sentrum. mennesket er den målestokk som alt annet vurderes ut fra.
En religiøs humanist vil legge vekt på at mennesket står i en større sammenheng, og at mennesket ikke kan forstås isolert fra forholdet til gud.
En sekulær humanist vil derimot hevde at mennesket bare kan forstås rett når mennesket er tilværelsen sentrum, og ikke trenger å forklares ut fra en religiøs eller overnaturlig virkelighet.
Mennesket har fornuft og søker kunnskap:
Det som særpreger mennesket i forhold til dyrene, er fornuften – evnen det har til å reflektere og systematisere kunnskap.
Mennesket er et fritt vesen:
Frihet er et sentralt ord i humanismen. Mennesket blir oppfattet som et fritt vesen, som ikke er bundet av vedtatte sannheter i samfunnet eller av naturgitte begrensninger.
Mennesket er fritt til å utvikle seg selv, og sine evner, både de intellektuelle og de kunstneriske skapende evnene.
Mennesket er godt på bunnen:
Ideen om at samfunnet utvikler seg best når mennesket for maksimal frihet, bygger på et menneskesyn som understreker at mennesket er godt på bunnen.
Humanismen har et optimistisk menneskesyn. Ondskapen i tilværelsen kommer enten av faktorer utenfor mennesket, eller av at mennesket ikke har fått utviklet sin fornuft og frihet. Selvrealisering er et viktig begrep i dette synet på mennesket.
Menneskeverd – menneske er mål ikke middel:
Det er en grunnleggende tanke i humanismen at mennesket ikke bare er en brikke i et større spill som kan ofres for å oppnå et eller annet mål.
Legg igjen en kommentar