Innledning
Karl Marx, den anerkjente filosofen og teoretikeren, er mest kjent for å ha grunnlagt marxismen og kommunismen. Han ble født i Trier som tysk jøde og tilbrakte mye av sitt voksne liv i eksil i storbyene Paris og Brussel.
Etter å ha blitt utvist fra flere land, slo han seg til slutt ned i London hvor han levde frem til sin død i en alder av 65 år i 1883. Marx er kjent for mange verker, men Det kommunistiske manifest (1848) og Das Kapital (1867) er blant de mest berømte.
Utdrag
Det er åpenbart at høy arbeidsledighet ikke er gunstig for samfunnet. Arbeidsledighet fører til store utgifter for det offentlige, og det er en uutholdelig situasjon for den arbeidsledige som kan føle seg verdiløs og avhengig av samfunnets velferdssystem.
Marx' tanker om arbeidsledighet har en viss relevans også i vestlige markedsøkonomier, da det er et skremmebilde for de fleste arbeidstakere. En løsning på dette problemet krever innovasjon og kreativitet for å øke sysselsettingen og bidra til et mer bærekraftig og rettferdig samfunn.
Dersom man tolker Marx bokstavelig, kan det argumenteres for at funksjonshemmede også kan betraktes som snyltere. Dette kan føre til sammenligninger mellom Marx og kommunismen, og Hitler og nazismen.
Hitler valgte å løse problemet med funksjonshemmede gjennom massemord, kjent som Eutanasiprogrammet, der de ble samlet sammen og drept med gass eller giftinjeksjoner.
Kommunismen løste det på en mer human måte, men likevel ble funksjonshemmede ofte bare plassert på institusjoner og betraktet som en byrde for samfunnet, med mindre verdi enn andre borgere. Dette er tydelig i de kritikkverdige forholdene funksjonshemmede måtte leve under i enkelte kommunistiske land.
Det er sant at funksjonshemmede ikke alltid har de samme mulighetene til å bidra til samfunnets økonomi, men det kan også sees på fra en annen synsvinkel.
Funksjonshemmede kan faktisk skape arbeidsplasser gjennom behovet for omsorg og støtte fra hjelpepleiere, hjemmehjelpere eller i bofellesskap.
På denne måten kan funksjonshemmede også bidra til sysselsettingen og øke verdien av velferdstjenester i samfunnet. Det er viktig å anerkjenne verdien av alle borgere i samfunnet, uavhengig av funksjonshemming, og skape inkluderende og støttende miljøer for alle.
Legg igjen en kommentar