Innledning
Opprinnelsen til navnet Jesus kan spores tilbake til det vanlige jødiske navnet Jeshu'a på arameisk eller Jeoshu'a på hebraisk. Dette navnet har en betydningsfull betydning, nemlig "Guds frelser".
På den annen side har navnet Kristus sin opprinnelse i den greske oversettelsen av det arameiske Meshicha eller det hebraiske Messias, som var en kongelig tittel blant jødene og betyr "den salvede".
Bibelen gir få detaljer om hans biografi, men de små opplysningene vi får, viser at han vokste opp som snekkersønn i den lille byen Nasaret i Galilea og ble født i Betlehem.
Han var eldst i en søskenflokk på minst fire brødre og hadde også flere søstre, men antallet deres er ukjent.
Utdrag
Det kan se ut som om Jesus mente at hans oppdrag var rettet mot hans samtid, til de menneskene som var rundt ham.
Dette kommer til uttrykk i skriftene, hvor det antydes flere steder at Jesu kongedømme og endetiden var nært forestående, men likevel ønsket han ikke at informasjonen om ham skulle spres vidt og bredt.
Tvert imot, han forbød disiplene sine å fortelle noen om ham (Matt 16, 20-17, 9; Mark 8, 4-9, 30 m.fl.). I de eldste kildene finner vi ikke noen misjonsbefaling om å gjøre alle folkeslag til Jesu disipler.
Dette kan ha blitt lagt til senere av noen som redigerte Det nye testamentet og så de politiske fordelene ved en slik befaling.
Tanken om å spre evangeliet videre til de "vantro" var grunnlaget for imperialismen og ble ansett som en hellig plikt på grunn av misjonsbefalingen.
Evangeliene er i stor grad de eneste kildene vi har til Jesus og hans liv. Det finnes ingen samtidskilder fra romerske, jødiske eller greske historikere som omtaler Jesus i sine verk.
Likevel er det en rekke historikere som har blitt knyttet til Jesus og hans liv. Her er en liste over noen av dem: Det er vanlig å vise til den romerske historikeren Publius Cornelius Tacitus som et viktig vitne for at Jesus faktisk levde som en historisk person.
Tacitus, som var både historiker, taler, senator og konsul, levde mellom år 55 og 120 og var kjent for å ha gjort flere lange reiser og for å ha skrevet mange store verk.
I hans verk Annalene, bok 15, vers 44, som ble skrevet rundt år 117, beskriver han hvordan keiser Nero forfulgte og torturerte en gruppe mennesker som var hatet for sine avskyelige handlinger. Disse menneskene var kjent som "de kristne" blant befolkningen.
Legg igjen en kommentar