Innledning
I dagens samfunn er det dessverre fortsatt få kvinnelige forfattere som har klart å sette sitt preg på samfunnet, men det finnes unntak. En kvinne som har vist styrke, mot og energi i kampen for kvinners frihet og likestilling.
Det er ingen andre enn vår store Camilla Collett som slår meg som en ekte kvinnekjemper. Jeg hadde gleden av å treffe henne personlig, kun noen måneder etter hennes 80-årsdag, og det var virkelig en opplevelse å snakke med en slik inspirerende person.
Utdrag
- Ditt første hjertesukk var rettet mot ingen ringere enn fienden til din bror, den bitre og forhatte Johan Sebastian Welhaven. Camilla Collett trekker pusten dypt når hun begynner å snakke om dette minnet, og jeg kan føle en tung og melankolsk atmosfære fylle rommet. Til tross for at dette ikke er hennes favorittema, smiler hun skjevt og er villig til å dele sine tanker.
- Da jeg først møtte Johan Sebastian Welhaven, var det under en av mine reiser til København. Vi ble betatt av hverandre og begynte å møtes i skjul. Camilla forteller oss at årsaken til hatet mellom Wergeland og Welhaven var både politisk og litterær.
Politisk sett var det uenighet om hvorvidt Norge skulle være avhengig av Danmark etter 1814. Welhaven var tilhenger av dette, mens Wergeland og hans parti "Patriotene" ville ha et fritt og selvstendig Norge.
Når det gjelder den litterære uenigheten, var Welhaven kjent for sin strukturerte og regelrette skrivestil med enkelt språk, rim og rytme. Han kritiserte og fordømte ofte Wergelands mer uorganiserte og friere skrivestil med uklare uttrykk og bilder som brøt med dikternes fastsatte normer og regler.
Camilla smiler skjevt når hun snakker om dette emnet, selv om det ikke er hennes favorittema. Det er tydelig at dette er et følsomt tema for henne, men hun er villig til å snakke om det likevel.
Camilla forteller oss at det hadde vært en langvarig og vedvarende konflikt rundt akkurat dette temaet, men i 1838 nådde den sitt klimaks.
- Camilla Collett forteller om en hendelse som satte en spiss på den allerede anstrengte situasjonen mellom hennes bror, Henrik Wergeland, og Johan Sebastian Welhaven.
Det var da Wergelands skuespill "Campbellerne" ble satt opp i hovedstaden, og Welhaven og hans Intelligensparti dukket opp for å lage bråk og uro.
Det som skjer videre, får Camilla til å skamme seg. De to partene endte opp med å slåss med never istedenfor å finne en fredelig løsning på konflikten. Det er en trist påminnelse om hvordan rivalisering og uenighet kan eskalere til vold og ødeleggelse.
Legg igjen en kommentar