Den Store Dikter

Innledning
Da Den Store Dikter så seg selv i speilet, møtte han blikket til en høy og stilig ung mann, som strålte av ungdommens skjønnhet.

Med svart hår som en ravn og øyne som glitret som jade, var hans lidenskap og iver tydelig å se i øynene hans.

Han var utstyrt med en sølvskarp tunge og myke, lange hender som ga ham talent for alle slags håndverk. Han var en skapning som var begunstiget av naturen med en sjelden storhet, som alle lett kunne beundre.

Hans karisma var uimotståelig, og han lyktes alltid i alt han gjorde. Den Store Dikter tok på seg sin tidløse trenchcoat, og med en passende hatt på hodet så han ut som en detektiv fra 50-tallet.

Han bar en plettfri dress og et anonymt, glinsende svart slips under den hvite skjorten. Kanskje var han faktisk en detektiv, for han var ofte opptatt av å søke sannheten om livets mening, dens uendelige mysterium og de store spørsmålene som alltid er der.

Utdrag
Solomon spiste nå sin andre peanøtt, men den første hadde smakt surt og ga ingen dypsindige tanker. Hans sensitive smakssans ble fornærmet, og etter flere timer med den sure peanøtten ville den ikke samarbeide mer.

Solomon hostet den ut i håndflaten, som han hadde dekket med en serviett av hygieniske årsaker, før han la den sammen med de andre i lommen.

Han betraktet de gjenværende peanøttene i glasset, ristet det litt og valgte ut en stor, saltet peanøtt da han hørte døren åpne seg.

Han kjente igjen den særegne lyden som bare én person kunne lage, og instinktivt vendte han sitt brune blikk mot døren.

Baren, som Den Store Dikter refererte til som sitt "strupens vannhull", var et fast tilholdssted for ham og Solomon.

Ofte løftet de glassene sine for proletariatet, jødene eller menneskeverdet - og enhver annen utvannet kampsak som kunne brukes som unnskyldning.

Han gikk inn i lokalet med lette skritt, og åpnet døren på den vanlige måten for å aktivere de mange rutinene han og Solomon delte.

Med et varmt smil satte han seg ned overfor sin venn, akkurat i tide til å sette pris på at Solomon allerede hadde bestilt deres drikkevarer og tilbød ham en skål med peanøtter.

En Bourbon on the rocks og en konjakk ble plassert nøyaktig foran sine respektive drikkere. Solomon drakk dypt av sitt glass og satte det ned uten en eneste grimase.