Innledning
Arrangerte ekteskap er en tradisjon som har dype røtter og er mest utbredt i arabiske land og India. I slike ekteskap blir valget av ektefelle tatt av foreldre eller andre familiemedlemmer på vegne av de kommende ektefellene.
For at et ekteskap skal kunne kalles arrangert, må begge ektefellene først samtykke til at familien skal finne en partner for dem, og deretter må de si ja etter å ha møtt hverandre.
Arrangerte ekteskap blir noen ganger forvekslet med tvangsekteskap, selv om grensen mellom dem kan være uklar, da det i arrangerte ekteskap også kan føles som om man må følge familiens ønsker, selv om det ikke er ment som tvang.
Utdrag
Dette gjør det ekstra vanskelig for et barn å si nei, da de kanskje tror at dette er den normale måten å gifte seg på.
Direkte press kan komme i form av trusler om at barnet ikke lenger vil være en del av familien hvis de ikke gifter seg med den valgte partneren. Dette begynner å ligne mer på et tvangsekteskap.
En annen ufordelaktig side ved arrangerte ekteskap er at familiene ofte gifter bort sine barn til nære slektninger. I en betydelig del av arrangerte ekteskap er det faktisk søskenbarn som gifter seg med hverandre.
For barn av foreldre som er søskenbarn, er risikoen for at barnet kan bli født med funksjonshemninger betydelig høyere.
Spedbarnsdødsraten er også betydelig høyere for slike barn. I tillegg til disse helseaspektene, blir det også ofte sett ned på hvis noen gifter seg med en nær slektning.
For nordmenn virker det helt absurd at noen ville vurdere å gifte seg med en nær slektning som en kusine eller fetter. Mange vil finne det ganske uakseptabelt og kan distansere seg fra vedkommende.
En av grunnene til at foreldre velger å arrangere ekteskap mellom barna sine og nære slektninger, er at de ønsker å opprettholde familiebåndene.
Legg igjen en kommentar