Innledning
Året er 1971, og kjelleren i Stanford University er omgjort til et fengsel. Midt i gangen står fangene, utkledd med kjoler, strømper på hodet, metallkjettinger rundt anklene og et nummer på brystet.
I løpet av noen dager har de blitt kledd nakne, låst inn i skap, vasket toaletter, demonstrert sex-stillinger på hverandre, sultet seg selv, og tatt uendelig mange armhevinger.
Fengselet har blitt fylt opp av skrik, gråting og totalt opprør. På den andre siden av gangen står fangevokterne, de som har stått for og beordret disse ydmykende aktivitetene.
Men dette fengselet er jo kun en kjeller, og fangene og fangevokterne er jo kun vanlige menn. Det som skulle være et rollespill, som skulle si noe om hvorfor mennesker utførte onde handlinger, utviklet seg raskt til å bli noe mye større.
Dette er historien om «The Stanford prison Experiment», et eksperiment som ga Philip Zimbardo en plass i lærebøkene og satt dype spor innenfor sosialpsykologien. Hva var det som egentlig skjedde i kjelleren på Stanford University i 1971 og hva forteller det oss?
Utdrag
Det verdenskjente eksperimentet starter ut med en enkel avisannonse. Menn ble søkt til å delta i et fengsels-eksperiment, med en lønn på rundt 15 dollar om dagen.
Etter en intervjufase med 75 menn, blir det valgt ut 24 menn. Disse 24 mennene ble ansett som de mest mentalt stabile.
Videre ble mennene delt i to grupper, og tildelt en av to roller, enten fange eller fangevokter. Rollene ble delt ut tilfeldig.
Fangene ble arrestert hjemme foran uvitende barn og naboer, deretter ble de fraktet til universitet der de ble kledd nakne og tildelt en kjole, en strømpe og et tall på brystet.
Fangevokterne fikk en nokså mildere start, da de ble utdelt militærgrønne uniformer og solbriller. De ulike rekvisittene hadde alle sin funksjon.
Det at fangene måtte gå i kjoler tok fra dem en del av deres maskuline stolthet, og nummeret på brystet bidro til å umenneskeliggjøre dem.
På den andre siden ga uniformen til fangevokterne dem økt autoritet, og solbrillene førte til anonymitet. Det er ikke tilfeldig at Zimbardo ville ha med fanger og fangevoktere i sitt eksperiment.
Begge er sosiale roller med sterke stereotypier, en fange blir ofte omtalt som en person med manglende respekt for lov og orden, mens en fangevokter kan bli tolket som aggressiv og dominerende. En annen sentral årsak for valget er at det er en betydelig skeiv maktfordeling mellom de to rollene.
Legg igjen en kommentar