Vigelandsparken

Innledning
Vigelandsparken er en av Norges største og mest imponerende skulpturparker, med et areal på hele 320 mål.

Den anerkjente skulptøren Gustav Vigeland modellerte alle de 212 skulpturene som finnes i parken, og området ble opparbeidet i tråd med hans nøyaktige tegninger.

Skulpturene er plassert i fem større enheter langs en imponerende aksel som er hele 850 meter lang. Disse enhetene inkluderer Hovedportalen, Broen med barneplassen, Fontenen, Monolittplatået og Livshjulet.

Hver enhet har sin unike skulpturgruppe som utforsker temaer som livets syklus, kjærlighet, familie og menneskelig interaksjon.

Med en slik fantastisk samling av kunstverk er det ingen tvil om at Vigelandsparken er et av Oslos mest besøkte og elskede turistmål.

Innholdsfortegnelse
Fakta om vigelandsparken
Fakta om Gustav Vigeland
Parken fra hovedporten til livsjulet
Hovedporten
Broen
Fontenen
Monolitten
Monolittplatået
Livsjulet

Utdrag
Vigeland jobbet i flere år under dårlige forhold før han i 1902 fikk et noe nedslitt atelier i Hammersborg i Oslo, som var eid av staten.

Men da dette atelieret måtte rives på grunn av byggingen av Deichmanske bibliotek og byreguleringen, ble planene om et nytt og større atelier aktuelt.

I 1919 tilbød Vigeland å gi alt han eide av skulpturer, tegninger, tresnitt og originalmodellene av alt han ville skape i fremtiden, til Oslo kommune i bytte mot å få oppført et passende atelier som kunne bli museum etter hans død.

Kontrakten ble offisielt signert i 1921, og i 1924 kunne Vigeland flytte inn i det nye, imponerende bygget på Frogner, som inneholdt et atelier, verksteder for gipsmakere og steinhuggere, og romslige utstillingslokaler for hans tidligere arbeider.

I tillegg hadde han en leilighet i tredje etasje, som var hans hjem frem til han døde i 1943. Det er sjeldent at en kunstner har hatt slike arbeidsmuligheter.

Fra og med 1899 unngikk Vigeland separat utstillinger, med unntak av to anledninger da han åpnet sitt atelier for publikum.

Disse utstillingene var ment å vekke interesse for hans store skulpturprosjekter, og fant sted i 1916 på Hammersborg og i 1930 på Frogner.

Vigeland ønsket å dele sin lidenskap for skulptur med publikum, og viste frem verkene sine på en intim og personlig måte.

Disse utstillingene var sjeldne og ettertraktede begivenheter for kunstelskere og beundrere av Vigelands arbeid.

Etter sitt andre ekteskap i 1922, tilbrakte Vigeland somrene tilbake i hjemtraktene og bygde et hus ved havet i sør-Audnedalen.

Inspirert av denne kystnaturen, gjentok motivene seg ofte i hans tresnitt. Allerede tidlig ble Vigeland anerkjent som en svært produktiv kunstner.

Senere isolerte han seg gradvis mer og mer, slik at han kunne vie seg helt til arbeidet med skulpturene til Vigelandsparken.