Ved Rundarne

Innledning
Diktet "Ved Rundarne" er antatt å ha blitt nedskrevet på 1700-1800-tallet av dikteren Aasmund Olavsson Vinje. Handlingen i diktet utspiller seg i Rondane, og det handler om en jeg-person som drømmer tilbake til sin ungdomstid.

Dette kan man se fra setningen "Med ungdomsminni er den tala blanda: Det strøymer på meg, so eg knapt kann anda", som viser hvordan alderdommen strømmer på ham og at han lengter tilbake til ungdommen.

Jeg-personen drømmer om fjellene i Rondane og hvordan de ligner og minner ham om de han så i sin "første ungdom".

Setningen som uttrykker lengselen til naturen er "No ser eg atter slike fjøll og dalar, som deim eg i min fyrste ungdom såg, og sama vind den heite panna svalar, og gullet ligg på snjo, som fyrr det låg".

Utdrag
Diktet «Ved Rundarne» er skrevet i en vakker natur som utspiller seg i Rondane med fjell, daler, snø, sol og vind - et kjennetegn på Norges naturskjønnhet.

Miljøet skaper en stemning av frihet og gir leseren en lengsel etter naturen og dens frihet. Diktet har både en glad og trist side.

Den glade siden er fordi eg-personen lengter tilbake til ungdomstiden som var en frihetstid. Den triste siden er fordi eg-personen nå er blitt gammel og trolig skal dø snart.

Dette skaper en realitet som gjør diktet mer levende. Diktet er relativt tradisjonelt, med åtte verselinjer i hver av de fire strofene. Formen gir en identitet og et haldepunkt.

Den grafiske utformingen i strofene består hovedsakelig av fem til ti ord i hver verselinje, men åtte ord går igjen mange ganger. Dette gir diktet en struktur som er behagelig å lese.