Marshallhjelpen

Innledning
Det kan hevdes at den vestlige etterkrigstiden virkelig begynte med introduksjonen av Marshallhjelpen. Etter andre verdenskrig var Europa i en tilstand av total utmattelse og ødeleggelse.

Gjenreisningen av kontinentet var en lang og krevende prosess som trengte økonomisk, politisk og psykologisk støtte. Marshallhjelpen bidro til å møte disse behovene på flere måter, men det var også ulemper ved denne støtten.

Utdrag
Marshallhjelpen blir ofte betraktet som starten på etterkrigstiden i Vest-Europa. Den økonomiske, politiske og psykologiske støtten som USA ga til landene som var nedslitte og utmattede etter andre verdenskrig, bidro til å gjenreise kontinentet og skape et sterkt og demokratisk Vest-Europa.

Selv om Marshallhjelpen også hadde en egeninteresse for USA i form av handelspartnere og sikkerhetspolitiske allierte, var hjelpen et nybrottsarbeid som brakte fred og samarbeid til Europa.

Men ikke alle land fikk være med i dette samarbeidet. Sentral- og Øst-Europa ble tvunget til å takke nei til hjelp fra USA på grunn av Stalin og det påfølgende jernteppet som senket seg over Europa. Den kalde krigen var en realitet og skulle vare i mer enn fire tiår.

Etter Berlinmurens fall og Sovjetunionens oppløsning er vi nå inne i en ny etterkrigstid og har en mulighet til å fullføre Marshalls nybrottsarbeid og skape et helt og udelelig Europa.

Men overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi i Sentral- og Øst-Europa har vist seg å være en større utfordring enn gjenoppbyggingen etter krigen.

Det krever politiske, institusjonelle og kulturelle endringer som tar tid å gjennomføre. Men historien har gitt oss en ny sjanse, og vi må gripe den og jobbe sammen for å skape et stabilt og fredelig Europa.

NATO har tilpasset seg det nye Europa på en unik og fundamental måte etter den kalde krigen.

Alliansen har beveget seg bort fra det gamle fiendebildet og i stedet søkt å møte nye sikkerhetsutfordringer som etniske konflikter, humanitære katastrofer, flyktningekriser og spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Dette har vært et resultat av et samarbeid over tidligere skillelinjer, og en åpenhet for å samarbeide med tidligere motstandere fra Warszawapakten som nå er blitt partnerne for fred.

I likhet med Marshalls visjon for gjenoppbyggingen av Europa etter krigen, har NATO stilt krav til økonomisk samarbeid og reformer, men har også utviklet kriterier for nye medlemsland som inkluderer demokrati, markedsøkonomi, demokratisk kontroll over de væpnede styrkene og bilaterale avtaler om å løse regionale konflikter.

Norge har sett at utsiktene til NATO-medlemskap har bidratt til nødvendige reformer og forbedrede naborelasjoner i de tidligere kommunistlandene.

Det er særlig utsiktene til medlemskap i NATO og EU som har vært en pådriver for forsoning og normalisering av forhold mellom land som Polen og Litauen, Ungarn og Romania, og Romania og Ukraina.

NATO har med dette skapt et unikt samarbeidsnettverk som går på tvers av tidligere skillelinjer og som er grunnlaget for et tryggere og mer samlet Europa.