Innledning
Jeg har valgt ut tre bøker av Are Kalvø; ”Kunsten å være neger”, ”Bibelen 2” og ”Men fjernkontrollen min får du aldri”, til mitt særemne.

Disse bøkene er kritiske til samfunnet og Kalvø bruker ironi for å belyse ulike elementer i bøkene.

Mitt mål er å analysere hvordan Kalvø bruker satire og ironi for å sette søkelyset på samfunnsproblematikk, og hvordan dette får leseren til å tenke og reflektere på en ny og mer nyansert måte om de utfordringene verden står overfor.

Innholdsfortegnelse
Forside
Innholdsliste
Innledning
Biografi
Biografi
”Kunsten å være neger”, referat
”Kunsten å være neger”, analyse
”Men fjernkontrollen min får du aldri”, referat
”Men fjernkontrollen min får du aldri”, analyse
”Bibelen 2”, referat
”Bibelen 2”, analyse
Konklusjon
Kildeliste

Utdrag
Are Kalvøs tredje bok, "Kunsten å være neger", ble publisert av Det Norske Samlaget i 1996.

Boken inneholder en rekke illustrasjoner som er laget av flere forskjellige illustratører, og tar opp temaer som rasisme, diskriminering og kulturelle forskjeller på en satirisk og tankevekkende måte.

Kalvøs unike bruk av humor og ironi gjør boken til en viktig samfunnskritisk tekst som utfordrer leserne til å reflektere over hvordan vi behandler og oppfatter mennesker fra ulike kulturelle bakgrunner.

I boken "Kunsten å være neger" gir Are Kalvø en satirisk og humoristisk fremstilling av hvordan en innvandrer eller neger bør oppføre seg for å bli godtatt av den norske befolkningen.

Boken er utformet som en lærebok og inkluderer eksempler fra norske læreverk og medier, som viser stereotypier og fordommer mot minoriteter.

Gjennom en rekke illustrasjoner og humoristiske tekster, beskriver Kalvø hvordan man skal oppføre seg i ulike situasjoner for å bli likt og akseptert av innfødte nordmenn.

For eksempel kan en neger i Nord-Norge få aksept ved å fortelle en grovis med en klapp på låret som etterfølgende tegn på humor.

Boken tar opp temaer som assimilering, diskriminering og forventninger fra majoritetsbefolkningen, og gir leserne et nytt perspektiv på disse problemstillingene gjennom sin satiriske tilnærming.

I boken ”Kunsten å være neger” tar Kalvø for seg vår oppførsel mot fremmedkulturelle og hvordan fordommer blir skapt gjennom poppsanger og pedagogiske opplysningsfilmer fra syttitallet, som for eksempel ”Slik lever de der”.

Tittelen og kapitlene i boken kan virke provoserende ved første øyekast, med kapitler som ”Bli en likandes neger”, ”I landet til Hottentottane”, ”Kunsten å være neger i Nord-Norge/Trøndelag/Sørlandet/Vestlandet/Austlandet” og ”Negerguide til norske høytider”.

Men Kalvø bruker sin kjente ironi og humor til å belyse samfunnsproblemer som norsk fremmedfrykt og stereotypiske oppfatninger av det som er ”typisk norsk”.

Han viser hvordan inntrykk fra syttitallets tegneserier og pedagogiske opplysningsfilmer har påvirket vår oppfatning av fremmedkulturelle.

Gjennom boken får leseren en økt forståelse og bevissthet rundt disse problemstillingene på en underholdende og tankevekkende måte.