Innledning
«(...) Desto mer du ønsker å være sexy, desto styggere vil du føle deg, uavhengig av hvordan du faktisk ser ut. (...) Desto mer du ønsker å bli rik, desto fattig vil du føle deg, uavhengig av hvor mye penger du har.» leste jeg en gang.

Dette stammer fra et filosofisk prinsipp rundt «The Backwards Law», og handler om at jo mer du ønsker noe, desto større avstand blir skapt i underbevisstheten din.

Utdrag
Ottar hadde vært sammen med kona i over femti år, og ideen om de to passer samtidens stereotype på hvordan vi ser for oss gamle ektepar.

Vi tenker at de sikkert fant hverandre i tjueårene, ble gamle sammen og fortsatt holdt hender på åpen gate.

Generasjonen deres romantiserte disse langvarige forholdene og gjorde det til kultur/en norm en ikke skulle bryte. De hadde ikke samme typer valg og muligheter, men hadde dem bedre forhold?

Statistisk sett har vi mange valg og muligheter på kjærlighetsfronten. Det kan være vanskelig å vite hva man ønsker og trenger, og når man evt. har funnet det.

Finnes i det hele tatt ubetinget kjærlighet lenger? Fordi statistisk sett har det aldri vært flere som går fra hverandre, eller som velger å være alene gjennom livet, og vitenskapelig sett er vi egentlig ikke skapt for monogami i utgangspunktet.

I diktet «#modernekjærlighet» (2015) av gutt (19) blir vi presentert for ett syn på samtidens datingkultur i lys av teknologiens nye muligheter.

Han skriver blant annet: «#modernekjærlighet er å bruke tre millisekunder per jente (...)

#Modernekjærlighet er å bli litt forelsket av å stille på en skjerm (...) #moderne kjærlighet er å si til familien at dere møttes gjennom felles venner».

Datingkulturen er i enda større grad basert på utseende nå enn før, nettopp på grunn av våre nye muligheter som gir oss tilgang på større utvalg.

Dette mater kapitalismens behov om at vi skal ønske oss bedre og penere. Den største mengden av datingen foregår på skjerm, gjennom bilder og tekst, som på sitt vis er problematisk.

Utrolig mye ved mennesket faller bort og vi får god tid til å mate illusjoner. Filmer, serier, men enda hyppigere: sosiale medier (SoMe) er et av de nye teknologiske mulighetene som mater disse illusjonene, og gir oss nye syn på ønsker, behov og muligheter.