Tjernet

Innledning
Oluf var navnet på mannen jeg vil fortelle deg om. Han hadde levd et liv i ensomhet og hadde aldri hatt noen ved sin side, bortsett fra hundene hans, Mikkel og Holger.

Han bodde i utkanten av Engerdalen, langt fra allfarvei og omgitt av en enorm skog som strakte seg helt over grensen til Sverige.

Oluf var ikke kjent av noen, og ingen kjente ham. På grunn av sitt isolerte liv, ble han ofte mistenkt for å være en voldtektsmann av dem som tilfeldigvis møtte ham.

Oluf hadde en lidenskap for jakt, og han hadde jaktet hele livet, etter å ha lært ferdighetene fra sin far i ung alder.

Men la meg fortelle deg en historie om en helt vanlig tur Oluf og hundene hans tok for noen år tilbake. En tur som skulle ha vært vellykket, men som i stedet førte til noe helt annet.

Utdrag
Oluf vandret stadig dypere inn i skogen, uvitende om den forferdelige susen fra trærne og kulden som gjorde seg gjeldende.

Han jaget etter elgene til de til slutt stoppet opp for å tømme seg. Dette var Olufs sjanse, og etter en kort tenkepause bestemte han seg for å skyte den største kalven.

Han traff perfekt og skuddet gikk rett gjennom hjertet, noe som umiddelbart drepte kalven. Oluf og hundene sprang raskt bort til byttet, hundene hoppet opp og ned på den døde elgen, mens Oluf stolt bøyde seg over den.

Da han så seg rundt, hadde trærne omringet ham og han var helt desorientert. Han hadde gått så langt inn i skogen og hadde ikke noe annet valg enn å slenge elgen over skuldrene og prøve å finne en vei ut.

Han gikk og gikk, men innså snart at han bare gikk i sirkler. Til slutt bestemte han seg for å ta en annen retning for å prøve å finne en utgang.

Han gikk videre, og det føltes som om han kom seg ut av sirkelen fordi det ble en myr rundt ham.

Det ble gradvis mørkere, og synligheten ble stadig dårligere for Oluf. Hundene hans ble trette, og Oluf kjente at han selv også var sliten, men han holdt fast på kalven.

Plutselig dukket det opp en stor, svart tjern foran ham som strakte seg ut i det fjerne og endte ved en gammel, forfallen hytte.

Oluf kjente igjen tjernet med en gang, og hadde en følelse av at han hadde vært der før. Han ble utrolig lettet og glad over det han så, og begynte å løpe mot hytta med hundene og kalven på slep.