Striden om Muhammedkarikaturene

Innledning
I 2005 publiserte den danske avisen Jyllands-Posten karikaturer av profeten Muhammed. Som reaksjon på dette, oppsto det flere voldshandlinger over hele verden, samtidig som en lang debatt om ytringsfrihetens begrensninger.

Attentatet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015, er en forlengelse av denne karikaturstriden, og et vendepunkt i debatten om ytringsfrihetens grenser som har spilt en viktig rolle også i norsk lovgivning (Orgeret, 2015).

I denne teksten skal jeg ta for meg konsekvensene av attentatet mot Charlie Hebdo, og hvilke argumenter som har kommet ut av debatten om ytringsfrihetens grenser.

Utdrag
Å ta loven i egne hender er ikke en løsning på diskriminering. Islamiske avhengere over hele verden synes at det som skjedde i Frankrike er galt og uakseptabelt.

Sammen med alle de andre motstanderne av terrorangrepet mot Charlie Hebdo, som har resultert i drapet av 12 personer, er de rystet over den brutale handlingen. «Man kan ikke rette på feil med å ta liv» (Grønlie, 2015).

Men de er også rystet over presentering av tegninger av Muhammed. Millioner av mennesker føler seg dypt krenket, når profeten deres blir avbildet, ettersom det er en fornærmelse til den islamiske historien og religionen. Muslimer mener at det er misbruk av ytringsfriheten. Imidlertid er de redde for å bli stigmatisert, dersom folk ser på alle muslimske som terrorister.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter