Storm

Innledning
På toppen av en gul bygning står han. Nedenfor sitter en mengde barn og ungdommer som arbeider med ulike oppgaver.

Han kan ikke se hva de holder på med, da han befinner seg på taket. Han er annerledes enn de andre, da han ikke sitter i klasserommet sammen med dem. Han foretrekker å være for seg selv. Navnet hans, Storm, gjentar seg i hodet hans.

Han misliker det og tenker at han kunne ha gjort lekser som Felix eller en annen vanlig navn, men ikke som Storm. Han føler seg utenfor og misliker oppmerksomheten som navnet hans bringer.

Utdrag
Ryggen hans kjenner smerten av trekanttakets ubehagelige overflate. Tankene går til det uunngåelige spørsmålet: er det smertefullt å dø?

Vil kulden slippe taket, eller vil han bære med seg denne følelsen inn i døden? Tanken på å være gjennomfrosset for alltid skremmer ham.

Kanskje han vil bli gjenfødt som en fugl? Tankene hans vandrer og han drømmer om å bli en majestetisk ørn som svever høyt oppe.

Men så kommer tvilen krypende - er ikke fjellene for kalde? Kanskje det er bedre å bli en påfugl som kan strutte med de vakre fjærene sine i varme Brasil.

Men så husker han at påfugler ikke kan fly, eller tar han feil? Han innser at gjenfødelse kanskje ikke er så enkelt, og kanskje det er best å gi opp drømmen om å bli en fugl, selv om det ville vært kult.

Stemmer, rop og skrik fyller luften, og han vet hva som kommer. Det er alle barna som aldri brydde seg om ham, som aldri så hans vei når han satt ensom på en benk i skolegården.

Og der er ungdommene, delt opp i grupper, men han er aldri en del av noen av dem. Han husker den gangen han prøvde å klemme seg inn i en gruppe, men ble avvist og spurt hva han drev på med. Så han bare gikk sin vei, alene igjen.

Storms øyne svir av den sterke solen og han må snu blikket nedover. Savnet etter omsorgsfulle foreldre gnager i ham, men han tviler på om de i det hele tatt ville savne ham hvis han forsvant.