Sosialiseringens forskjeller i tid og sted | Oppgave | 6 i karakter

Innledning
Et viktig tema i sosiologi og sosialantropologi er sosialisering. Sammen med fire andre elementer er sosialisering en av de fem bæresøylene som må være til stede for at et samfunn skal kunne bestå.

Store norske leksikon definerer sosiologi som «de sosiale prosessene som fører til at individer tar opp, eller internaliserer, samfunnets normer, praksiser og atferdsmønstre.» (Tjora, 2020)

Med andre ord er sosialisering den prosessen som gjør det enkelte menneske mer lik alle andre og i stand til å leve i et felleskap med andre.

Sosialiseringsprosessen foregår ved hjelp av sanksjoner og internalisering, og er dessuten også en livslang prosess som foregår i alle samfunn.

Aller først i prosessen skjer det en introduksjon til kulturen hvor individet lærer seg samfunnets språk, en eventuell tro, verdier og normer. Deretter utvikler individet et selvbilde og personlighet.

Utdrag
Når en skal se på hvilken grad sosialiseringen er ulik fra samfunn til samfunn er det gunstig å sammenligne en fiktiv familie fra Midtøsten og en fiktiv familie fra Vesten, nærmere bestemt Norge.

Disse to fiktive familiene er en idealtype. “En idealtype er innen samfunnsvitenskapen en begrepsmessig rendyrkning og logisk understrekning av trekk ved et fenomen som gir det dets karakteristika” (Wikipedia, 2018).

Med andre ord er det sett på flertallet og gjennomgående informasjon for og så generalisere seg til disse to idealtypene. En typisk familie i Midtøsten er religiøs og kollektivistisk.

Dette medfører en rekke ulike tradisjoner som må oppfølges. Samtidig er familien en enhet med gjensidig felles økonomiske og omsorgsmessige plikter.

Mor i familien har en fast rolle som husmor, mens far står for inntekten. I tillegg er deres barns framtid nærmest bestemt da de skal utøve deres foreldres roller.

Oppdragelsen er preget av lydighet og plikter, samtidig som jenter og gutter oppdras ulikt. Noen ganger er kollektive hensyn viktigere en det individuelle behov.

Disse momentene sier man er kollektivistiske og kan sammenlignes med Ziehes skjebnesamfunn. På den andre siden er en typisk familie i Norge mer individualistiske.

Bytt til nytt Last opp en av dine oppgaver, og få tilgang til denne oppgaven
  • Oppgaven blir kvalitetssjekket
  • Vent i opptil 1 time
  • 1 nedlastning
  • Minst 5 i karakter
Premium Fast lav pris pr. måned Få tilgang nå