Rehabilitering for dei Innsette

Innledning
Rehabilitering handlar om å gi nødvendig bistand til den enkelte for å frema meistring, livskvalitet og sosial deltakelse. Kva detta innebærar varierar naturlegvis frå person til person.

Norsk kriminalomsorg er bygd på prinsipper om at fridomsnerøvelsen er den primære straffa. Dei som sonar fengselsstraff skal først og fremst møtast med verdigheit og normalitet. Kriminalomsorgen jobbar for å hindre ny kriminalitet blant dei dømte og å bringe dei tilbake til samfunnet etter straffa er sonet. Derfor er horholda mellom innsatte og ansatte veldig viktig, og rehabilitering preger mykje av innsatsen deiras.

Utdrag
Norge har relative lave strafferammer. I den norske domstolen er 21 år maksimumsstraff for drap. Det betyr at alle som har blitt dømt til straff skal eller er tilbake i samfunnet etter dei har sona straffa si. Derfor baserar det norske fengselssystemet seg på rehabliltering.

Det som ligg i boten av det norske retts og straffesystemet er eit samspell mellom det allmennprevantive hensyn, samfunnets behov for beskyttelse mot kriminelle og ønket om å rehablitera. Sidan felleskapet står høgt i Norge har det vore ein viktig målsettjing av me brukar fengselssystemet til å gjera mennesker om til ein ressurs istadenfor ein utgift.

Vegen inn i kriminalitet må bekjempas gjennom å styrka unge menneskers kompentanse og vegen ut av kriminalitet går også via opplæring. Fengsel skal fokusera på rehabliltering, ikkje hemn. Nokre rehabiliterings tilbod som tilbys i fengslene er rusmeistring, skule, arbeidstrening og bolig- og økonoiskhjelp.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter