Innledning
«I starten var det blikking og fnising. Så kommentarer, spytting, slag.» [...] «Føler meg for mye norsk for utlendinger og for mye utlending for de norske.

Jeg kan liksom aldri være den ekte meg». Slik starter teaterstykket «Utafor» av Svein Tindberg – en rørende forestilling som handler om det å bli holdt utenfor.

Vi møter fire ulike ungdommer som temaet slettes ikke er fremmed for.

Utdrag
Faten var den første programlederen i Skandinavia til å bruke hijab, og for det fikk programmet rekordmange klager.

Siri var en deltager på AUFs sommerleir idet Breivik angrep Utøya.

Videre i teaterstykket beskrives flere av deres situasjoner, det være seg ett brått tap av noen å være med, det å konstant bli ignorert eller det å diskrimineres grunnet enkelte trekk.

Det alle situasjonene har til felles, er følelsen å være ekskludert.

Det er som om man blir glemt, som om man ikke eksisterer, og sånn som gjør at noen kan si «Eg har ofte tenkt å ta livet av meg fordi eg ikkje er verd noko».

De fire menneskene deler rett og slett følelsen av å være utenfor, og dette skulle lede dem på veien mot ekstremisme.

Er religion en kilde til krig og konflikter, eller er det noe som framelsker fred og forsoning? Rundt omkring i verdenen møter vi eksempler på både og.

På den ene siden er det haugevis av religiøse kriger og terrorhandlinger, og på den andre siden har vi for eksempel forsamlinger som ber sammen og føler en helt unik tilhørighet.

Religion er et vanskelig begrep å definere. En beskrivelse kan være for vid, for eksempel at det må innebære en gud – men den kan også være for smal, for eksempel at det er noe som gir tilhørighetsfølelse.

Det som i hvert fall går igjen, er at mennesker søker tilflukt i religion.

Det er noe helt spesielt med det å få den støtten man trenger fra en tro eksempelvis i vonde situasjoner, som ved dødsfall, sykdom og generelt harde tider.

Det kan være fordi man føler man kan stenge det vonde ute fordi man fokuserer på religionen; for buddhistene er for eksempel meditasjonen gjerne en rolig og avslappet konsentrasjonsøvelse.

Eller er det den sterke tilhørighetsfølelsen man får, for eksempel når muslimene drar på fredagsbønn i moskeen?