Psykologitentamen

Innledning
Fra den dagen du blir født, til den dagen du dør, går du igjennom det som i psykologien blir kaldt sosialiseringsprosessen. Sosialiseringsprosessen er en prosess som fører til at den yre sosiale og samfunnsmessige virkeligheten til et individ, blir mer internalisert.

Som ungdom kan man møte på en rekke utfordringer i denne prosessen, for eksempel når det kommer til å finne sin egen identitet eller passe inn, og det er akkurat det jeg skal snakke mer om nå.

For å kunne forklare utfordringene ungdom kan møte på i løpet av sosialiseringsprosessen, er det viktig å først få et klart bilde på hva denne prosessen er og hva den går ut på.

Det finnes ulike typer sosialisering og forskjellige teoretikere har kommet opp med forskjellige teorier knyttet til denne prosessen. Den dagen vi blir født starter primærsosialiseringen.

Den består av påvirkning fra de aller nærmeste, altså familie. Videre blir andre personer også viktig for barnets sosialisering, for eksempel barnehage, skole og venner, denne fasen kalles sekundærsosialisering.

Til slutt blir også massemedier som internett, reklame, Facebook, Instagram og andre sosiale medier viktig for sosialiseringsprosessen. Dette kalles tertiærsosialisering. Som du ser blir vi hele livet påvirket og formet gjennom samspill og kontakt med mennesker og ting rundt oss.

Utdrag
Man kan trekke George Herbert Meads speilingsteori opp mot sosiale mediers påvirkning på ungdom. Han var opptatt av hvordan omgivelsene kunne være med på å utvikle menneskers selvbilde.

I følge Mead brukte mennesker de reaksjonene de fikk som et speil på seg selv, noe man kan se tydelig når det kommer til sosiale media og lysten på likes.

Mead mente at denne speilingen kan sees allerede fra du er et barn og lærer hva som er rett og galt ved å se på reaksjonene du får fra foreldre og andre mennesker rundt det.

Ungdom gjør dette på samme måte, men isteden for å lære noe, bruker de andre menneskers reaksjoner på å sjekke om de er bra nok eller ikke. Altså er det andre mennesker mener og tror om deg en veldig viktig faktor når det kommer til et individs selvbilde og selvfølelse.

For å fortsette temaet sosiale medier, eller medier generelt, hat dette ført til at dagens generasjon har et mye større behov for å prestere enn tidligere generasjoner.

Overalt på sosiale medier finner man andre mennesker med de perfekte livene som sjonglerer tre jobber, skole, fritid og familielivet, og fortsatt tilsynelatende har det helt supert.

Dette påvirker ungdom til å tenke at det er sånn det skal være, og vi legger et enormt press på oss selv når det kommer til å fremstå perfekt og prestere på alle arenaer.

For å komme inn på den skolen man ønsker, trenger man gode karakterer, noe som gjør at de åtte timene man tilbringer på skolen ikke er nok til skolearbeid.

Mange ganger kommer man rett fra skolen og må sette seg ned i tre timer og jobbe med fag for å klare å oppnå de karakterene man trenger. Samtidig er det ofte ikke lengre bare for å komme inn på skolen man jobber så hardt for å oppnå toppkarakterer, men også fordi det å være smart og ha høyt snitt har blitt en konkurranse.

Samtidig som man skal jobbe med skole skal man også ha tid til å være sosial og henge med venner, og på toppen av det hele skal man gjerne ha en jobb så man kan tjene penger.

Å skulle presse alle disse tingene inn på en dag er ikke veldig lett, og dette føret til at ungdom sliter seg selv ut.

Man møter som vist over, press på å prestere fra aller kanter, noe som kan føre til at man blir forvirret over hvem man egentlig er og hva man vil med livet sitt. Erik H. Erikson var en teoretiker som kom opp med en teori om at alle mennesker går igjennom åtte faser der vi møter på ulike kriser eller utfordringer som vil få betydning for individets fremtid.

Fase fem i Eriksons teori handler om ungdom og identitet og identitetsforvirring. Når man i ungdomstiden kommer i puberteten vil man komme i en evig kamp om å balansere forholdet mellom identitet og identitetsforvirring.

Et individ kan gå gjennom de fire første fasene og være sikker på identiteten sin, men så kommer puberteten og ubalanse i hormonene, og man ender opp i en identitetsforvirring der man plutselig ikke lengre vet hvem man er eller hva man vil.

Det er gjerne i denne tiden mange velger å skeie ut og prøve nye ting i et desperat forsøk på å finne frem til sin egen identitet. Mennesker som før har vært veldig religiøse kan for eksempel begynne og drikke og feste, og andre velger og ta piercinger, tatoveringer og farge håret.

Selv om denne identitetsforvirringen kanskje ikke vises like godt på alle, er det noe hver og en må igjennom for å finne seg selv.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter