Innholdsfortegnelse
Et tsarvelde i fall
Industrialiseringen får fotfeste
Folket sulter
«All makt til sovjetene»
Proletariatets diktatur
Veksten som aldri kom
Folket forsvinner
Fra et diktatur til et annet

Utdrag
Tsaren hadde uttrykt sin frykt for at en revolusjon skulle bryte ut, etter den blodige søndagen i 1905.

Svaret han fikk var at revolusjonen allerede hadde begynt. Dette markerer begynnelsen på en tid med store endringer i det russiske samfunnet.

Tolv år senere blir kommunismen innført og bolsjevikene tar over makten. Men hva slags endringer skjer egentlig i Russland fra 1905 til 1935?

Hvorfor ble det ikke innført demokrati slik som i andre vestlige land? Vil situasjonen bli bedre når kommunistene overtar, eller vil det bare bli et skifte fra et diktatur til et annet?

Et tsarvelde i fall
Tsardømmet var et enevelde og et diktatur, akkurat som mange andre europeiske land hadde vært frem til midten av 1700-tallet.

Men i motsetning til disse landene, hadde ikke opplysningstiden ført til noen forandringer i Russland, og ethvert forsøk på opprør ble slått hardt ned.

Dermed satt tsaren med uinnskrenket makt, og det ble gjort svært lite for å demokratisere landet.

Det var store likheter mellom de franske og russiske regentene.

Begge hadde uinnskrenket makt og mente at deres herskerposisjon var en del av Guds vilje: "Det er bestemt av Gud at alle skal underkaste seg hans myndighet, ikke av frykt, men av ekte pliktfølelse."

Herskerne så på seg selv som Guds hånd på jorden, noe som ga folket en naturlig forklaring på hvorfor de levde under vanskelige forhold, og ga herskerne en unnskyldning for å opprettholde status quo, til tross for lidelsene til folket.

Med tiden begynte folket å kreve forandring, og som i Frankrike 150 år tidligere, ble det gjort krav om endringer.

Selv om det ble innkalt en folkeforsamling i 1906, kalt dumaen, tok tsaren makten tilbake bare to måneder senere. Til tross for at tsar Nikolai 2 hadde store svakheter, lot han seg ikke styrte så lett.

Industrialiseringen får fotfeste
Industrialiseringen i Russland var langt langsommere enn i Vest-Europa, og en av årsakene til dette var at det ikke fantes et sterkt handelsborgerskap, som i mange andre europeiske land.

I Russland var det de store godseierne som hadde kapitalen, og de var ikke interessert i å foreta endringer.

For å fremskynde industrialiseringen bevilget Frankrike, Storbritannia og USA store lån til Russland.

Byggingen av den transsibirske jernbanen var også i gang, og disse landene så et enormt potensial i Russlands rike tilgang på naturressurser.

Selv om Russland var etter de andre europeiske landene, var samfunnet i endring og en moderne industri sektor ble gradvis innført i det tilbakestående russiske samfunnet.